I Brussel, hvor vag kompromisstekst og teknokratisk sofistikering vanligvis hersker, vant større ord det første døgnet etter åpningsoffensiven til «Putins krig». – I går kveld ble Europa rammet av et katastrofalt sjokk, sa EUs rådspresident Charles Michel. «Den nakne aggresjonen til Vladimir Putin og Kreml mot folket, et storstilt militært angrep mot det ukrainske folket».

Invasjonen, sa Michel, «er et angrep på fred og sikkerhet i Europa og på grunnlaget for Den europeiske union, et prosjekt for fred og velstand for alle europeere. EU og dets medlemmer, sammen med dets allierte, vil be Russland om å gjøre rede for det.»

De siste tiårene har referanser til det europeiske fredsprosjektet blitt slitne fraser, en uunngåelig pine i festtaler. Vi visste nå at EU hadde bragt fred og forsoning etter grusomhetene under andre verdenskrig. Torsdag 24. februar 2022 hørtes store ord ikke lenger så tomme ut. Ved nærmere ettersyn var freden i Europa ikke så åpenbar.

Vi har en bakkekrig i Europa som vi trodde bare kunne finnes i historiebøkene

Følelser ble drevet fra forskjellige kilder. Sjokket av angrepet. Bekymring for skadene volden har forårsaket. Vantro på at det, til tross for alle advarsler og diplomatisk press, hadde forekommet vold i stor skala. Sikkerhetsproblemer i østeuropeiske land. Og likevel også sinne over det russiske bedraget.

Torsdag ettermiddag påpekte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg fra Norge, alltid nøyaktig formulert, i hovedkvarteret at det har vært en rekke møter med russiske politikere og diplomater der russisk side sverget at det ikke var ventet noen eskalering. — Men de ville ikke forhandle i det hele tatt, utbrøt Stoltenberg. «Mens de snakket med oss, fortsatte forberedelsene!»

Det forhastede toppmøtet mellom europeiske regjeringssjefer, som startet torsdag kveld, skulle også være en spesialutgave. For eksempel har det blitt viet mye oppmerksomhet til EUs medlemsland i Øst-Europa som er nær faresonen og som den russiske aggresjonen også vekker dårlige minner fra tiden da de fortsatt var satellitter i Moskva.

Et spesielt øyeblikk var videolinken med Ukrainas president Volodymyr Zelensky, ikledd en militærgrønn trøye, som ba om støtte fra EU-ledere fra en bunker.

Sanksjoner

Toppmøtet handlet i hovedsak om utstråling av samhold, men sanksjoner egner seg dårlig til dette fordi land har ulike interesser. For eksempel er Tyskland og Italia sterkt avhengige av russisk energiforsyning. Etter hvert ble lederne enige, blant annet ved å ikke ta det mest kontroversielle tiltaket foreløpig. Etter en innledende sanksjonspakke tidligere denne uken kunngjorde EU en ny pakke, som vil bli ferdigstilt på fredag.

EU vil innføre «alvorlige og strenge» sanksjoner, sa kommisjonspresident Ursula von der Leyen. I finanssektoren vil enda flere russiske banker bli berørt, finansiering av statseide selskaper og kontantstrømmer fra Russland til EU skal tas opp. Transportsektoren er rammet av et eksportforbud på komponenter og teknologi til luftfart og romfart. Selv raffineriteknologi kan ikke lenger eksporteres. EU vil takle spørsmålet om doble råvarer (som også har en militær søknad), sette flere mennesker på sanksjonslister og oppheve visumfritak for russiske diplomater.

Det var flere følsomme punkter i diskusjonen om sanksjoner. Bør Putin også stå på sanksjonslisten? Det er tross alt han som er hovedskyldig. På den annen side, hvis en løsning noen gang blir funnet gjennom diplomatiske kanaler, må Vesten kunne kontakte ham.

Koble fra Swift

Alternativet for å koble Russland fra Swift, det internasjonale betalingssystemet, har også vært kontroversielt i flere uker. Dette har blitt kalt atomalternativet og har også negative konsekvenser for andre land. Swift, til stor irritasjon for tilhengere av tøffe tiltak, er fortsatt tilgjengelig for Russland foreløpig.

USAs president Joe Biden kunngjorde også betydelige tiltak torsdag. Amerikanske sanksjoner har rammet russiske banker, oligarker, statseide selskaper og høyteknologisektoren. Amerikanske sanksjoner er utformet for ikke å forstyrre det globale energimarkedet.

Mens sanksjoner var under diskusjon i det europeiske kvarteret, aktiverte NATO umiddelbart forsvarsplaner, et grep som gir NATOs øverstkommanderende mer spillerom. Stoltenberg nektet å si om og når NATO allerede hadde gjort det.

Siden Moskva har inngått en allianse med Minsk og Ukraina også angriper fra Hviterussland, grenser seks NATO-land direkte til konfliktsonen. Litauen erklærte unntakstilstand torsdag morgen. De baltiske landene og Polen har vært dypt bekymret for russisk aggresjon i flere måneder.

Stoltenberg sa at NATO har styrket sin østflanke de siste ukene og at dens militære allerede var hevet til et høyere beredskapsnivå tidligere. «Vi har tusenvis flere soldater stasjonert østover, 100 jagerfly er satt i beredskap, vi har 120 skip til sjøs.» Denne fredagen møtes de tretti regjeringssjefene i alliansen digitalt.

Ingen soldater

Mens Vesten nylig ga Ukraina våpen og teknisk støtte, sa også USAs president Joe Biden fra starten at ingen amerikansk militærpersonell vil bli utplassert til Ukraina. Stoltenberg gjentok denne posisjonen på vegne av NATO: «Vi har ingen planer om å sende militært personell til Ukraina.»

NATO-sjefen understreket at Ukraina ikke er medlem og derfor ikke kan stole på den fulle garantien for sikkerhet som medlemslandene har. Putin har i flere måneder bedt om at Ukraina aldri skal bli med i alliansen.

Putin advarte eksplisitt Vesten mot innblanding natten til angrepet. Forrige helg kjørte Russland en prangende øvelse med ballistiske missiler og kjernefysisk utstyr.

Det russiske atomarsenalet og Vestens motvilje mot å forsvare Ukraina militært har gitt Putin sjansen til å invadere Ukraina. Plass det faktisk har tatt, til manges forferdelse. På en eller annen måte betryggende, Stoltenbergs påstand om at militærsjefene i NATO og Russland fortsatt er i kontakt. For eksempel forsøkte Vesten, fortsatt berørt av det historiske bruddet, torsdag å gjenvinne kontrollen over den nye situasjonen.

Den natten det ble oppdaget at all diplomatisk innsats og trusler de siste fire månedene ikke hadde klart å forhindre krig i Europa, hadde den vestlige verden ikke noe annet valg enn å fordømme volden, vise solidaritet med Ukraina og love flere tiltak.

Den nye virkeligheten ble raskt evaluert. Hvor stopper det? Hva er de humanitære konsekvensene i Ukraina? Finnes det et tilfluktssted for flyktninger? Hva blir den økonomiske skaden? Og til senere: hva gjenstår av den internasjonale orden som ble bygget etter andre verdenskrig med det uttrykkelige formål å forhindre en natt som denne?

– Vi har en bakkekrig i Europa som vi trodde bare kunne finnes i historiebøkene, sa Tysklands økonomiminister og visekansler Robert Habeck. Stoltenberg oppsummerte den nye situasjonen i Europa slik: «Kremlin ønsker å gjenopprette sin innflytelsessfære, rive i stykker de globale reglene som har holdt oss trygge i flere tiår og undergrave verdiene vi setter høyt. Dette er den nye normalen for vår sikkerhetssituasjon”.

Etterskrift (25. februar 2022): En tidligere versjon av denne artikkelen uttalte at på grunn av involveringen av Hviterussland grenser tre NATO-land til faresonen. Disse landene var ment å grense til Hviterussland. Imidlertid grenser seks NATO-land til konfliktsonen (Hviterussland og Ukraina). Denne passasjen er derfor avklart ovenfor.