Lytt til grisen din: Ivrige etter å gjøre fremskritt innen dyrevelferd, har europeiske forskere utviklet et verktøy for å avkode følelsene griser uttrykker i sine ulike grynt.

Spredt over Sveits, Danmark, Norge, Frankrike og Tsjekkia studerte biologer mer enn 7000 registreringer av 411 griser, fra det korte ropet om tilfredshet ved amming til desperate gråt på slakteriet, før de klassifiserte dem i nitten forskjellige kategorier.

– Vi viser at det er mulig å bestemme følelsene til griser basert på vokaliseringen deres, sier prosjektleder Elodie Briefer, professor ved Københavns Universitet, til AFP.

Studien, publisert i tidsskriftet Nature, tilbyr en ny måte å forbedre dyrevelferden med et verktøy for å klassifisere en følelse gjennom støyen den produserer, ifølge forskeren.

«Vi bruker også en maskinlæringsalgoritme (…) som produserer et spektrogram og trener deg til å gjenkjenne negative og positive sammenhenger,» spesifiserer han.

Når den er utviklet, vil denne nye typen overvåking tillate bønder, som kun har verktøy for fysisk velvære, å sikre den mentale helsen til dyrene sine.

– Hvis prosentandelen negative lyder øker, vet bonden at noe sannsynligvis er galt og kan gå og sjekke grisene, sier forskeren.

For det danske landbruksrådet – det skandinaviske landet har 13,2 millioner griser, en europeisk rekord på mer enn 2 griser per innbygger – er implikasjonene av studien lovende.

– Dette konseptet (…) kan potensielt være et nyttig verktøy blant annet i arbeidet med å overvåke helse og velferd til griser, sier Trine Vig, talsperson i Rådet.

I følge Briefer, «får vi 92 % nøyaktighet i valensklassifiseringen, dvs. å bestemme om samtalen er negativ eller positiv, og 82 % i klassifiseringen av den faktiske konteksten lydene ble produsert i.»

I følge studieresultatene uttrykkes positive følelser i korte lyder, mens negative tanker ofte uttrykkes mye.

Men hvorfor fokusere på svinekjøtt fremfor kalv eller kanin? For forfatterne av studien var grisen, kjent for sine svært varierte knirk og lyder, den perfekte hingsten.

«De er veldig vokale, noe som gjør det enkelt å studere dem (…) de produserer vokaliseringer hele tiden. Selv i lavintensitetssituasjoner fortsetter de å vokalisere,» sier akademikeren.