Gratulerer med å vinne den latviske mestertittelen. Du ventet på dette øyeblikket, ikke sant?

– Ja, en stund nå. Fem år på dette laget og ett år tidligere. Jeg har ventet lenge, men gleden over suksess som følger med den lange ventetiden er todelt. Dessuten gir det dobbelt glede å vinne cupen samme år.

Hva betyr det å få en tittel? Er titler og prestasjoner grunnen til at du spiller fotball? Men hovedårsaken er den daglige gleden og lykken ved å være i fotball?

– Sannsynligvis alle sammen. Generelt elsker jeg allerede fotball som et spill, men jeg ønsker selvsagt også å få titler, det gir tilfredsstillelse. Alle ønsker å oppnå noe innen sitt felt, og det samme gjelder i fotball. Jeg ønsket virkelig å vinne tittelen i denne klubben, for på disse fem årene har klubben virkelig gjort alt for å få oss til å tenke kun på fotball og for å nå målet vårt, men av en eller annen grunn har det alltid mislyktes. Så nå er det virkelig en stor tilfredsstillelse og glede å være klubbledelse og president – de gjorde så mye for oss og til slutt ga det resultater.

Tidligere år har RFS alltid startet sesongen bra, men i andre omgang sådde han fordelen og mistet tøylene til lederne. Hva synes du – hva var bedre denne gangen enn tidligere år?

– Jeg tror vi i år hadde en stor fordel i tillegg til sommerspenningen. Tidligere hadde vi noen brudd i løpet av sommeren, men i sommer fikk vi en veldig god start på Europacupen, som ga oss ytterligere fart og positive følelser for andre halvdel av sesongen. Jeg tror det var et stort pluss for oss.

La oss gå videre til favorittene nå! Vi led to minimale tap mot Nederland og Tyrkia i oktober, men den generelle stemningen blant fansen for disse kampene var ganske positiv. Hvordan vurderer du lagene som ble vist i oktoberkampene?

– Kamper man ikke har tatt poeng i kan selvsagt ikke rangeres positivt. Alle forstår at vi ikke var favorittene i oktoberkampene, men i virkeligheten, med prestasjonene våre, trodde jeg at vi fortjente å få et poeng i disse to kampene. Jeg setter definitivt pris på oktoberspillene med plusstegnet, men samtidig kan jeg garantere at det ikke er noen nese i været, ingen eufori, ingen selvtilfredshet rundt det. Så lenge det ikke er poeng på stillingen kan vi ikke være fornøyd med det. Vi må ta neste steg: spille minst like bra og enda bedre. Hovedoppgaven er å ta poeng i de neste kampene.

Dette er en av grunnene til novemberleiren: å fokusere på å forbedre ytelsen som vises i oktober?

– Vi ønsker selvfølgelig å tjene poeng. Vi må stabilisere ytelsen vår slik at det ikke er store fall, slik at ytelsen slik den var i oktober er den laveste av standarden vår, ikke den høyeste. Du ønsker å spille hver kamp konsekvent, vel, og da kommer de poengene garantert. Vi må bli et godt utgangspunkt for at dette feltet skal gå fremover, ikke tilbake.

Neste kamp med Norge. Den første kampen mot dem i Riga var vel den vanskeligste kampen i denne kvalifiseringsrunden? De tillot oss ikke å gjøre mye.

– Ja, jeg synes det var vår dårligste kamp i syklusen ytelsesmessig. Jeg synes vi kunne spilt litt annerledes, og derfor kunne spillet ha utviklet seg annerledes. Vi har trukket konklusjoner. Jeg håper at vi vil spille mye bedre i neste kamp og vise at vi kan gi dem mye mer problemer.

Hva er hovedkonklusjonene fra forrige kamp med Norge? Hvordan synes du vi burde ha spilt mot deres høye press uten engang å tillate oss selv å starte angrep?

– Jeg synes vi ikke klarte å pusse den valgte planen. Vi hadde en klar ide om hvordan vi ønsket å spille og hvordan vi skulle komme oss ut av forsvaret, men det var for lite tid i septemberfeltet til å finpusse det. På den tiden var det kun én trening før kampen, hvor vi kunne jobbe med det. Denne gangen er situasjonen litt annerledes: det er bare to kamper på banen, den første er mot Norge, vi trener mye frem til den kampen. Vi hadde en klar plan for hva vi skulle gjøre, men alt gikk et halvt sekund tregere, vi var alltid litt forsinket, så de fikk oss til å føle oss i mange episoder. Nå tror jeg vi har nok tid til å forberede oss til kampen.

Hvordan vil du beskrive det norske laget generelt?

– Etter min mening er det nordmennene som har det beste raffinerte lagspillet i denne gruppen. De har kanskje ikke mange strålende individuelle spillere, men lagets handlinger blir tatt vare på, oppstillingen er spilt, alle kjenner hverandre godt og dette gjør at de kan spille aggressivt, kanskje til og med litt eventyrlystne av å presse. Det er vanskelig å komme seg ut av det, men hvis han lykkes, vil det være stor margin for kontringer. Jeg er sikker på at vi kan spille dem bedre enn vi gjorde i den første kampen. Jeg tror det blir bedre prestasjoner denne gangen.

Det er klart at for øyeblikket er alle tanker til en kamp mot Norge, men vi avslutter syklusen med en kamp på Gibraltar. Hvordan ser du det spillet?

– Vi ønsker å gå videre som et lag, vi vil ikke vike tilbake. Kampen mot Gibraltar er en av få der vi er favoritter. Slike kamper må vinnes for at laget skal fortsette å utvikle seg. Samtidig tror jeg det definitivt ikke blir en enkel kamp. Det er et spesifikt område, de vil ha sine fordeler, men vi må rettferdiggjøre statusen til favoritten.

Hvordan husker du 3:1-seieren over Gibraltar i Riga i september? Hvordan blir korrespondansen deres evaluert?

– Jeg synes spillet var ganske bra ytelsesmessig. Vi sjekket spillet, skapte nok øyeblikk som kanskje måtte gjøres bedre. Vi vant bare på toppen, så kanskje inntrykket var at seieren var lite eller ingen smertefull, men jeg tror at hvis vi bare vurderer kampens fremgang og prestasjon, ikke bare minuttene som ble scoret, kan vi si at vi har kontrollert spillet. Vi kunne definitivt gjort seieren raskere. Denne gangen, prøv å ikke utsette alt til slutten.

Siden i høst har vi VAR i alle kamper og vi har tre «pendler» på fem kamper på dørstokken. Kan det ha sammenheng med VAR? Gir det å spille VAR psykologisk ekstra vekt? Sitter den lille djevelen alltid i hodet hans og minner ham på å spille forsiktig to ganger i straffefeltet?

– Du kan selvfølgelig tenke litt mer på kampen i 16-meteren din, hvor aggressivt du prøver å få ballen vekk fra 16-meteren, for her kan du se hvert trekk senere i en reprise og gi en «pendel» . Det er tydelig at den sitter i hodet. Vi har IKKE hatt godt av det så langt (ler). Aldri. Vår spillestil endres ikke, oppgavene våre forblir de samme. Vi må fortsatt spille aggressivt, kjempe til siste slutt. Vi håper at VAR en dag vil spille for oss også.

Spill med Gibraltar er litt spesielt for deg. Du har spilt mot dette laget tre ganger så langt, og din første hele kamp på det latviske landslaget var sannsynligvis den du motvillig husker …

– Det var den gangen vi mistet dem. Det var en svak kamp for laget vårt. Viljen til et slikt spill blir glemt så snart som mulig. Slike spill beviser at det definitivt ikke blir en enkel kamp. Å spille mot dem er vanskelig, men vi gjør vårt beste for å vinne. Jeg håper vi kan vinne overbevisende der.

Dainis Kazakevičs har vært hovedtrener for det latviske landslaget i to år, etter å ha spilt mange kamper. Hvordan har det latviske landslaget og dets prestasjoner endret seg de siste to årene?

– Vi beveger oss gradvis i retningen bussen kjører oss. Han har en klar visjon om hvordan han ser det latviske landslaget spille, og vi beveger oss for tiden i riktig retning. Kanskje ikke så raskt som vi alle ønsker, men jeg tror endringen allerede er tydelig. Vi har endret spillestilen, vi har blitt mer sammensveiset som lag, vi spiller for hverandre, vi støtter hverandre. Vi har definitivt blitt mer aggressive. Når noe skjer med ballen, kompenserer vi for det med besluttsomhet, med ønsket om å gjenvinne ballen. Vi tjener mange muligheter bare fordi vi jobber hardt med det. Kanskje på sidelinjen ser det ut til at vi rett og slett var heldige at motstanderen gjorde en feil, men dette er på grunn av våre aktive handlinger, involvering i kampen. Vi jobber hardt, vi går til slutten i hver duell, og det er derfor vi vinner «øyeblikk».

Det ser ut til at det er flere kontringer, jo oftere vi besøker motstanderens straffefelt. Kanskje skuddene der er vanskelige, ikke fra helt frie posisjoner, men man kommer i hvert fall til disse spenningsepisodene her i motstanderens sekstenmeter, selv mot veldig sterke lag. Samtidig, er trumfkortet fortsatt ikke fullt utnyttet for standardsituasjonen?

– «Standardene» er at det alltid kan bli bedre. Selv om mye overskrider standardene, kan det alltid være flere. Jeg tror vi er farlige i standardsituasjoner. Vi har kanskje ikke truffet så mye etter dem, men øyeblikkene kommer fra dem. Det vi absolutt trenger å forbedre er beskyttelsen av «standarder». Hvis vi scorer tre mål på to kamper mot et lag som Nederland og to av dem kommer fra standardsituasjoner … er det mye mer smertefullt enn å gi slipp på kampen. I standardsituasjoner står alle stille, det er på tide å gjøre seg klar. Du må absolutt jobbe med det.

Det mest smertefulle målet for Nederland var i Riga: målet ble scoret av motstanderens kortere spiller etter et hjørnespark.

– Nøyaktig! Så det er best for dem å kombinere et godt øyeblikk av spillet og treffe det mesterlig. Så ikke gjør noe. Men la oss vente på situasjonen vi måtte møte.

For fire-fem år siden var fotballmiljøet overbevist om at vårt landslag ikke kunne spille rollen som favoritt. Tror du vi har gjort fremskritt nummer én gjennom årene?

– I fjor i Folkeforbundet, derimot, trolig ikke, for resultatene ble ikke det vi ønsket. Kanskje bare bortsett fra Andorra-kampen, da vi vant overbevisende og dominerte hele kampen. I år tror jeg at vi som lag er mer klare til å spille fra topplasseringene. Vi spilte, oppstillingen har stabilisert seg, vi kjenner hverandre bedre og forstår hverandre på banen. Dette er min tro. Jeg håper at vi også skal demonstrere dette på torget.

Du har allerede samlet et veldig stort antall kamper i laget (36). Hvilke kamper i rekkene av landslaget husker du best? Sannsynligvis en kamp i Tyrkia, hvor du scoret ditt første mål for landslaget?!

– Ja, det er definitivt en av de beste kampene for meg. Min debutkamp på landslaget – borte mot Slovakia 0:0 – huskes levende. Jeg husker jeg spilte med det andre tallet, og jobbet mye med den defensive fasen. Jeg var fortsatt midtbanespiller på den tiden, men jeg hadde mye hjelp til å forsvare. Jeg synes jeg fikk en god debut i spillet. Så er det kampen mot Tyrkia og alle kampene vunnet. Det er imidlertid ikke mange seire for oss i laget, hver og en gir mye tilfredsstillelse og blir husket.

Når var siste gang du tilbrakte november med familie eller venner?

– Ærlig talt, vanskelig å huske. I det minste de siste årene har jeg alltid vært en favoritt akkurat nå. Det hender alltid at vi i november er utenfor den latviske leiren. Hvis det ikke var for fotballandslaget, ville denne vakre ferien blitt tilbrakt med familien. Det ville vært en festmiddag, å være sammen. Denne gangen blir det å være i fotballens familieklubb (smiler). Jeg ønsker andre en fin ferie!

Ressurser brukt:
Det latviske fotballforbundet (Ilya Polyakov)