«Groningen»-gassen skal nå komme fra et skip i Eemshaven

Ved behov mer gass fra Groningen, få kullkraftverk til å produsere ekstra strøm og om nødvendig stenge store gassforbrukere. Dette var rådene energispesialister ga medlemmer av Representantenes hus forrige uke i tilfelle den russiske gassforsyningen uventet skulle forsvinne.

Ingen av disse tre forslagene dukker opp i «gassplanene». Minister Rob Jetten (Klima og energi, D66) og statssekretær Hans Vijlbrief (Gruvedrift, D66) presenterte forrige mandag.

I en forklaring kunne Vijlbrief gjerne forklare hvorfor det, for eksempel ved en russisk boikott, ikke lenger er mulig å produsere gass fra Groningen, slik enkelte eksperter har hevdet. «Jeg anbefaler disse ekspertene å komme til Groningen en gang for å se hvordan folket lever,» sa utenriksministeren. «Jeg forstår deres resonnement og viktigheten av forsyningssikkerhet, men mer produksjon enn vi planlegger nå er ikke trygt ifølge regulatoren.»

Det faktum at skapet velger en annen bane viser tydelig at det må spille sjakk på flere brett samtidig. Russiske gassforsyninger er tross alt ikke den eneste risikoen. Uansett må gassproduksjonen i Groningen stoppe raskt og så er det en annen stor utfordring: klimaet. Å drive relativt sterkt forurensende kullkraftverk raskere vil være en dårlig start for klimaminister Jettens politikk.

Fullt engasjert i flytende gass

Regjeringen ser nå hovedsakelig etter å importere mer flytende naturgass (LNG). Ved å levere mer såkalt LNG kan vi til og med kompensere for russisk gassimport og produksjon fra Groningen-feltet. Spørsmålet er om dette er ekte.

Først noen tall. Nederlandske husholdninger og bedrifter bruker mer enn 40 milliarder kubikkmeter gass hvert år. Groningen, andre gassfelt i Nederland og Russland står hver for rundt 15 prosent av dette. I tillegg kommer en fjerdedel fra Norge og enda litt mer kommer allerede i flytende form til havnen i Rotterdam. Landene i Midtøsten, USA og til og med Russland er hovedprodusentene av LNG.

Vi kan doble den tilgangen på LNG, 12 milliarder kubikkmeter, relativt raskt, var beskjeden fra statsråd Jetten denne uken. Hvordan? Betraktelig øke kapasiteten til den såkalte «Gate-terminalen» i Rotterdam, hvor LNG-tankere legger til kai. Dette ville være i stand til å behandle ikke 12, men 20 milliarder kubikkmeter per år. En måte er å øke «baudraten». – Så raskt er det mulig å omdanne flytende naturgass til gass og transportere den til vårt nettverk, forklarer gassekspert René Peters (TNO). «LNG lander i flytende form og er derfor tungt nedkjølt. Du kan enkelt øke kraften som trengs for å fordampe den. Dette er et realistisk scenario for å oppnå dette innen ett år.»

Ifølge en talsperson for Gasunie, som eier Gate-terminalen sammen med Vopak, er «alle alternativer for tiden under vurdering» for å øke kapasiteten i Rotterdam. Dette kan relatere seg til selve produksjonen, men også for eksempel til bedre logistikk.

Flytende gassinstallasjon

Gasunie og Vopak utreder også muligheten for å behandle LNG også ved Eemshaven i Groningen. Rotterdam er nå den eneste anløpshavnen i Nederland. I sitt «gassbrev» mandag snakker Jetten om å leie en flytende LNG-terminal som kan bringe ytterligere 4 milliarder kubikkmeter gass i land. «Vi vil vite innen noen få uker om det vil fungere», sa Gasunies talsperson.

Fordelen med et slikt skip – en flytende lager- og gjenforgasningsenhet (FSRU) – er at gassen er fullstendig behandlet på vannet. Flytende gass på minus 162 grader kommer fra FSRU-tankere og varmes opp der ved hjelp av sjøvann. Da kan gassen komme inn i det nederlandske nettet via en rørledning, uten å måtte bygge noe på land. Slike skip, som f.eks eksemplet fra Antwerpenender ofte i krig eller katastrofe på kysten når strømnettet er skadet. Eller de sikrer produksjonsstart, mens en ny bakkebasert LNG-installasjon ennå ikke er ferdigstilt.

Ifølge direktøren i Gasunie Ulco Vermeulen skal den flytende LNG-terminalen være i drift mot slutten av sommeren. – Vi må kanskje koble en kilometer til til gassnettet på land og gjøre noe mudringsarbeid, men vi kan ordne det raskt, sa han under en presentasjon i Representantenes hus torsdag.

Nederland vil ikke være de eneste som vil ha en slik FSRU til leie på dørstokken dersom importen fra Russland stopper. Kostnadene ser ikke ut til å være det største problemet gitt de høye energiprisene: Byggingen av et slikt skip koster i underkant av 300 millioner euro, eller omtrent halvparten av kostnadene for et produksjonssted på land. «Hvis vi tar på oss en femårig drift i Eemshaven, så snakker vi om maksimalt € 300 millioner i kostnader [voor onder meer de huur]† Alt i alt er dette en lønnsom investering, sier Vermeulen.

«Men det er ikke mange av disse FSRUene i verden,» sier TNOs Peters. Ikke mer enn sytti i verden. Og det er ikke den eneste flaskehals ser etter mye mer LNG. Dette gjelder også antall LNG-tankere i verden. «Og hvordan får du nok LNG? Qatar har allerede kontraktsmessig forpliktet produksjonen sin i Asia for de neste årene. USA jobber med mer kapasitet for sin skifergass, men det vil fort ta to-tre år. Så det er mange spørsmålstegn der.»

Halvtomt gasslager

I tillegg til å satse på LNG, ønsker regjeringen å hindre gassmangel ved bedre å fylle opp lagre før vinteren. Spørsmålet er om det vil fungere.

Sist vinter var mer en langvarig høst og det fungerte bra for forsyningssikkerheten. Fordi de fem gasslagrene bare var 58 prosent fulle i oktober i fjor, var de ikke komfortable før vinteren. Dette er nå prosent mindre enn 20 redusert og fyllnivået bør øke igjen fra april. Disse lagerfasilitetene er avgjørende for å møte enhver toppetterspørsel, spesielt hvis de vanlige ekstra gassleverandørene – Groningen og Russland – ikke lenger leverer.

Inntil for noen år siden var ikke fylling av lageranlegg, som representerer nesten 15 milliarder kubikkmeter gass, noe problem. Siden gassprisene var høyere om vinteren enn om sommeren, var det en kommersielt attraktiv virksomhet for gasselskapene. Den nåværende krisen i energimarkedet har satt en stopper for denne automatikken. På grunn av de høye prisene de neste månedene har utfylling blitt en risikabel virksomhet. Prisen kan være mye lavere om vinteren når den lagrede gassen er betalt. Sikringsrisiko kan lett koste staten 6 til 7 milliarder euro, beregnet Jetten denne uken.

I praksis er det ingen problemer for de fleste lageranlegg, sier en talsperson for gassoperatøren NAM. For eksempel er det avtalt med regjeringen at lagerfasilitetene i Norg og Alkmaar fortsatt skal fylles av NAM. Økonomisk kompensasjon for alle deltakende parter fastsettes til syvende og sist av et voldgiftspanel, som avtalt for ett år siden. Uansett ble resultatet at i fjor høst var Alkmaar 100 prosent full og Norg 80 prosent.

Den største flaskehalsen finnes i Bergermeer i Nord-Holland. Det er ikke bare de høye prisene i øyeblikket som er problemet. En alvorlig hindring er at det russiske statlige gasselskapet Gazprom leier 40 prosent av kapasiteten og ifølge Jetten er det i hvert fall «svært tvilsomt» om russerne vil fylle den ledige plassen i år. Et dårlig tegn er at Gazprom ikke engang fylte «sin» del av Bergermeer i fjor.

«Det er der den største risikoen for regjeringen ligger,» sier Peters. Den nevnte risikoen på 6 til 7 milliarder er absolutt spekulativ, men ifølge TNO-mannen kan den knyttes direkte til Bergermeer. «Hvis du fyller det nå, omtrent 4,5 milliarder kubikkmeter, koster det omtrent 9 milliarder euro. Når gassprisene kom tilbake til et mer normalt nivå om vinteren, for eksempel ved 50 øre per kubikkmeter, gir dette et tap på nærmere 7 milliarder. 40 % av pengene skulle gå til russiske Gazprom. Jeg ser ærlig talt ikke at det skjer med det første.»

Det er lett for Gasunie-direktør Bart Jan Hoevers, sa han til Representantenes hus torsdag. Når det gjelder det, har selskaper et valg. «Enten bruker de kapasiteten de leier i et gasslager, eller så gir de tilbake den kapasiteten. Økonomidepartementet kan derfor utpeke en subjekt som skal fylle gasslageret tilstrekkelig”.

Shirley Hawarde

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *