Bjärns E. Stai, norsk forsvarsattaché i Sverige og Latvia; Æe Morenga, Norges ambassadør i Latvia, «Latvijas Avīze», JSC «Latvijas Mediji»

Den mest leste

VIDEO. Armands Simsons er åpen om økonomien sin: «Jeg har ikke betalt jobb for øyeblikket. Det var en tid da det bare var makaroni og ost i huset.»

Etter 10 år vil det ikke lenger være behov for betalingskort. Hvordan vil vi betale for varer og tjenester i fremtiden?

Alvorlig frost kan slå tidligere rekorder: Latvia blir rammet av en kuldebølge som kan skade planter

Les andre innlegg

Forsvaret i Norge er en stiftelse pleiet i generasjoner for samfunnets motstandskraft i det mest komplekse politiske, sikkerhetsmessige og økonomiske miljøet.

I Latvia pågår det for tiden diskusjoner om en ny lov som sørger for innføring av obligatorisk nasjonal militærtjeneste så snart som mulig. Det bør bemerkes at Latvia er et relativt lite land som fortsetter å møte problemer forårsaket av synkende befolkning. Det er en sterk baltisk stat og medlem av NATO, som grenser til både Russland og Hviterussland. Latvias ønske og ambisjon om å styrke sin sikkerhet i dagens situasjon er forståelig.

I Norge har verneplikten, også kjent som «verneplikt», vært grunnlaget for vårt sterke samfunn. Dens form og funksjoner har variert gjennom historien.

Norge var det første NATO-landet som innførte «allmenn verneplikt» for menn og kvinner. Den tjener ikke bare militære formål, men er også en støtte og oppmuntring for samfunnet generelt og de viktigste statlige institusjonene. Dens etiske prinsipper var basert på en fullstendig inkluderende holdning, som fullt ut omfavnet alle aspekter av mangfold med sikte på å sette hver enkelt i stand til å utvikle sin personlighet og grunnleggende ferdigheter.

Dermed har allmenn verneplikt etter en militær modell vist seg avgjørende for å utvikle et motstandsdyktig norsk samfunn som vi drar nytte av i dag; ser på Europa, er det for tiden et stort behov for et tilsvarende system.

La oss se tilbake i historien. I 1628 var den norske hæren basert på det typiske europeiske begrepet len; de besto hovedsakelig av bondearbeidere, der hver fjerde gård, kjent som et «ben», var pålagt å forsyne og vedlikeholde en soldat til kongen. Frem til slutten av den kalde krigen i 1991 var flertallet av 18 år gamle menn vernepliktige i Norge, rundt 30 000 i året.

Moderne norsk militærtjeneste har en historie tilbake til 1814, da Grunnloven (§109) ble vedtatt, og omfattes av forsvarsloven av 17. juli 1953. Deretter ble det gjort endringer i loven som påla kvinner å vært innskrevet i militærtjeneste siden 2016.

I dag er alle voksne over 18 år meldt til tjeneste i Norge, og cirka 9 000 av dem går hvert år inn i vernepliktsprogrammet. Det betyr at alle menn og kvinner mellom 19 og 44 år (aldersgrensen er 55 år i krigstid) er i verneplikt i 19 måneder. Dette innebærer vanligvis en første 12 måneders militærtjeneste, etterfulgt av tildeling til en reservemilitær enhet eller nasjonalgarden. I de resterende syv månedene er det mulighet for å fullføre tilleggstjeneste, gjennomgå oppfriskningstrening i essensielle ferdigheter, delta i militære øvelser eller være i aktiv tjeneste under en krise.

Antallet tilgjengelige rekrutter er ikke alltid konstant; det vil alltid avhenge av dagens militære strukturer og det årlige forsvarsbudsjettet. Siden ikke alle de rundt 60.000 vernepliktige i året kan avtjene verneplikt samtidig, må det sies at det er konkurranse blant unge nordmenn om militærtjeneste. For unge menn og kvinner har suksess i militæret blitt like prestisjefylt som å få en utdannelse.

Men militærtjeneste er ikke uten kritikere og meningsmotstandere, slik man kan forvente i ethvert demokratisk samfunn. En enkel erklæring om manglende vilje til å tjenestegjøre i Norge er ingen unnskyldning for å unngå militærtjeneste. Grunnloven sier tydelig at du som borger har en juridisk plikt til å beskytte Norge. Selvfølgelig er ikke alle mennesker heldige nok til å kunne tjene landet sitt uavhengig av deres ønsker, så personlig helse er alltid en prioritet: det kan være en grunn til å trekke seg.

Men den norske hæren er først og fremst en profesjonell og fullt ut inkluderende organisasjon der alle behandles likeverdig. Den fokuserer på å styrke individuelle ferdigheter, inkludert ulike nivåer av fysisk evne, ulike kvalifikasjoner, samt ulike ferdigheter og interesser. Norge har med hell endret flere gamle stereotypier om militærtjeneste. Det norske konseptet «ett lag» har nå blitt et forbilde for mange av våre naboer og allierte.

Det skal bemerkes at i Norge gjelder verneplikten kun embetsverk. Våre vernepliktige kan etter loven ikke settes til militærtjeneste utenfor landets grenser med mindre de gjør det frivillig etter å ha fullført grunnutdanning. Parallelt opprettholder Norge en kjerne av profesjonelle militære avdelinger, som alltid er på høyeste trenings- og beredskapsnivå og opererer atskilt fra generelle vernepliktige avdelinger.

Forsvaret har alltid vært en norsk suksesshistorie. Det er grunnlaget for den nasjonale forsvarsevnen. Det gir også unge mennesker muligheter for vekst. Det er også en smie av profesjonelt militært personell. Et betydelig antall vernepliktige bestemmer seg for å bli i militæret og slutte seg til de profesjonelle. Det er viktig å innse at for å opprettholde et profesjonelt militær, også i denne vanskelige tiden, må vi fortsette å satse på den militære sfæren, både for å utvikle vernepliktssystemet og for å styrke profesjonsgrenen. Nøkkelen til dette er muligheter, rettferdig lønn og pensjoner, og gode levekår. Nasjonal tjeneste er til syvende og sist en sosial kontrakt mellom regjeringen og befolkningen, der hver enkelt er ansvarlig for å delta i forsvaret av landet, og på sin side må denne forpliktelsen kompenseres tilsvarende.

Vår grense mot Russland går i nord, i Finmark fylke. Det er i Arktis. Finnmark ligger like langt fra hovedstaden Oslo som den italienske hovedstaden Roma. Ni prosent av nordmenn bor utenfor polarsirkelen og de er også en del av vårt moderne og høyt utviklede samfunn. Nord-Norge er en sterk, dynamisk og høyt utdannet region. Å investere i menneskene som bor og arbeider i nord er en betydelig investering i Norges sikkerhet og velstand. Vernepliktige fra sør blir ofte sendt nordover og omvendt. Derfor tjener vår militærtjeneste også til å gi en bred forståelse av betydningen av alle regioner i landet for vår økonomi og sikkerhet.

Siden andre verdenskrig har det internasjonale sikkerhetsmiljøet ikke vært mer ustabilt enn det er nå. Russlands aggressive invasjon av Ukraina har fått oss alle til å føle behovet for å bygge et større og sterkere forsvarssystem. Vi i Norge opplever forsvarstjenesten som svært verdifull i denne forbindelse, og vi vet at den er populær blant vår befolkning, også ungdom. Det bidrar også til selskapets generelle motstandskraft.

Temaer