Oslo – Ti år etter angrepene til høyreekstreme Anders Behring Breivik, ba norske overlevende og politikere torsdag slå seg sammen mot hatet som tok livet av 77 mennesker 22. juli 2011.

Den dagen detonerte Breivik, forkledd som politimann, først en bombe nær regjeringens hovedkvarter i Oslo, og drepte åtte mennesker, og åpnet deretter ild mot en Arbeiderungdoms (AUF)-demonstrasjon på øya Utøya, og drepte 69 andre. De fleste av dem er tenåringer.

– 22. juli var ikke en ulykke, det var ikke en naturkatastrofe, sa skuttoverlevende Astrid Eide Hoem, som ble sjef for AUF i fjor.

«Det var et målrettet politisk terrorangrep motivert av høyreekstreme ideer. Fra hat,» sa han under en seremoni på Utøya, nå et sted for kunnskap om demokrati og antirasisme.

I 72 minutter sporet Breivik opp og skjøt metodisk ned de paniske ungdommene som var fanget på den 0,12 km2 store øya. Målet, forklarte han, var å drenere bassenget til Arbeiderpartiet, den tradisjonelt dominerende kraften i landet, som det anklaget for å fremme multikulturalisme.

– For ti år siden dro vi til Utøya for å forandre verden. Men det er vår verden som har blitt forandret for alltid, sa Astrid Eide Hoem som på 16 år reddet livet ved å gjemme seg i en skråning.

«Nå må vi gjøre opp med rasisme og ekstremisme. Dag etter dag,» sa han.

I likhet med henne mener mange drapsoverlevende at Norge et tiår senere ennå ikke har stilt ideologien bak Breivik for retten.

«Som samfunn har vi ikke gjort nok, langt ifra, for å se, hjelpe, bære byrden sammen og kjempe mot de mørke kreftene», gjentok kong Harald i en tale som ble avsluttet på markeringsdagen. «Det gjør meg trist».

– «Hatet er der fortsatt» –

I en tale ved foten av regjeringsbygningen som ble ødelagt av bomben i 2011, sa Høyres statsminister Erna Solberg i morgentimene at «vi kan ikke la hatet stå ubesvart».

Ved middagstid (10:00 GMT) ringte kirker over hele landet sine bjeller unisont til hyllest til ofrene for Norges blodigste angrep siden slutten av andre verdenskrig.

Jens Stoltenberg, daværende leder av en venstreregjering, slo til ved å love umiddelbart etter angrepene å svare med «mer demokrati» og «mer medmenneskelighet».

– For ti år siden svarte vi på hat med kjærlighet. Men hatet er der fortsatt, skremte mannen som nå er NATO-sjef torsdag ved en minnestund i Oslo domkirke.

Han siterte nedbrytningen av et minnesmerke til hyllest til det første dødelige offeret for en rasistisk handling i Norge i 2001, angrepsforsøket fra en annen ekstremist i 2019 mot en moske ved Oslo eller truslene som overlevende mottar.

– åpne sår –

Dømt til 21 års fengsel i 2012, en dom som kan forlenges på ubestemt tid, vil Breivik, nå 42, ​​sannsynligvis tilbringe resten av dagene bak murene.

Men det har blitt etterlignet: skyggen ruver over flere angrep, inkludert de mot moskeer i Christchurch (New Zealand) i 2019, og drepte 51 mennesker.

«De høyreekstreme ideene som inspirerte angrepet er fortsatt en drivkraft for høyreekstreme nasjonalt og internasjonalt», advarte den norske etterretningstjenesten (PST) denne uken.

Sårene forblir åpne.

Ifølge en studie nylig publisert av Nasjonalt senter for stress og traumatisk vold (NKVTS) led fortsatt en tredjedel av de overlevende på Utøya av alvorlige plager i fjor: posttraumatisk stress, angst, depresjon, hodepine. ..

Mange overlevende mottar fortsatt trusler og hatmeldinger.

– Jeg vet at noen prøvde å drepe meg på grunn av min tro, sa en av dem, Elin L’Estrange, til AFP. «Plutselig, hvis noen forteller meg i dag at de vil ha meg død, tar jeg det veldig alvorlig selv om det ikke trenger å være det.»