Fakultet for matteknologi ved Latvian University of Biosciences and Technologies (LBTU; tidligere Latvian University of Agriculture) jobber for tiden med en slik emballasje for ost, et innovativt materiale som respekterer naturen og er produsert av biprodukter fra produksjonsprosessen .
«Akkurat nå har vi dette prosjektet i laboratorieforhold, men siden prosjektet har pågått i tre år, eksperimenterer vi for tiden med industrielle forhold i bedrifter, og overfører denne teknologien til produksjonsforhold,» forklarte Sandra Muižniece-Brasava, hovedetterforskeren ved Institutt for matteknologi ved LBTU.
Sammen med kolleger fra Estland, Litauen og Norge laget forskerne et mysebasert ostetarm. Myse oppstår som et biprodukt av oste- og ostemassefremstillingsprosessen.
«Vi måtte finne en løsning for å spre mysen på overflaten av osten ved å tilsette ulike mikroorganismer, ulike tilleggsstoffer. Siden myse er flytende, trenger vi at materialet ikke er flytende, og når du belegger osten, blir det umiddelbart tørker sakte og danner en slags skorpe,” presenterte Inga Ciproviča, leder for Institutt for matteknologi, LBTU.
I utgangspunktet var ikke oppgaven så enkel. Ost er nemlig et ganske komplekst produkt som ikke liker å sameksistere med andre materialer.
«Det finnes mange forskjellige materialer, men ikke alle er egnet for dette produktet,» forklarte Ciproviča. «Du må vurdere egenskapene som ost har. Det er faktisk et levende produkt. Når du kjøper det [sieru], og den er i kjøleskapet, fortsetter den prosessen. Belegget har ingredienser som å gå i osten inni. Og de kan endre egenskapene til osten. Det er som å kjøpe nye sko. For en passet de som hånd i hanske, en annen gned blemmene og bestemte seg for ikke å gå i dem igjen.»
Ved å utføre mange forskjellige studier klarte forskerne å finne en løsning som ikke påvirker smaken og egenskapene til ost.
«Tarmen vil være gjennomsiktig, en person vil ikke engang se det. Det hylsteret er også for ostene vi ser på nå. Hyttene legges på toppen. Folk spiser dem,» informerte Muižniece-Brasava.
Osten pakkes deretter i biologisk nedbrytbar emballasje som brytes ned i naturen. Ved å kombinere det nye mysebelegget sammen med den biologisk nedbrytbare emballasjen, var det mulig å oppnå at holdbarheten på osten ikke ble redusert.
Et estisk selskap har allerede vist interesse for denne teknologien. De første resultatene av eksperimentene i produksjonsanlegget er svært lovende.
«Det er viktig og viktig for oss å ikke komplisere produksjonsprosessen,» sa hovedetterforskeren. «Slik at det ikke er ekstra tørking og andre prosedyrer som forlenger produksjonsprosessen, samtidig som prosessen blir dyrere.»
Forskere håper at om et år eller to vil oster med det nye belegget og emballasjen være i butikkhyllene. Estiske kjøpere vil være de første til å dra nytte av resultatene av denne forskningen, men over tid vil teknologien også bli introdusert til latviske produksjonsanlegg.
Marker teksten og trykk Ctrl+Enterå sende redaktøren tekstfragmentet som skal rettes!
Marker teksten og trykk på Rapporter en feil knapper for å sende tekstfragmentet som skal rettes til redaktøren!
«Henivne sosiale medier-nerd. Matelsker. Ond kommunikator. Ivrig ølspesialist. Hardcore bacon-banebryter. Faller mye ned.»