Massemediene har allerede skrevet om den triste opplevelsen til latviske familier i Norge: Det er nok at naboene eller barna klager når de ansatte i sosialtjenesten «Barnevernet» allerede kommer, og barna kan gå tapt for alltid. En familie var heldig da barnet, som ville utfordre «forfedrene», hevdet på skolen at han var innelåst i kjelleren, fordi huset ikke hadde et slikt rom i det hele tatt, så denne gangen trodde de foreldrene.

Barna blir ført bort av en svart bil

Til nå var dette innvandrerhistorier, som ikke ble tatt helt seriøst selv av alle sine landsmenn. Men denne gangen er det annerledes: Ruta og Marius» erfaring har provosert frem protestaksjoner både i Norge og i andre land.

Staten tok bort deres fem barn og anklaget dem for grusom behandling. Det var en helt vanlig mandag i november da plutselig to svarte biler stoppet foran familiens hus i en avsidesliggende provins.

Deres to- og fem år gamle sønner og tre måneder gamle datter var i den store stuen med utsikt over fjorden. Som vanlig ventet Ruth på skolebussen som skulle bringe de større barna, hennes åtte og ti år gamle døtre. De kom ikke…

I deres sted gikk en representant for den lokale sosialtjenesten ut av bilen og varslet at Ruta ville bli innkalt av politiet til avhør. Den andre bilen stoppet ikke, den tok døtrene til krisesenteret. Nå er moren bedt om å levere tilbake sine to eldste barn også.

Dagen etter kom de svarte bilene tilbake. Foreldrene håpet det hadde skjedd en feil og tok barna med seg, men fire politimenn kom for å ta den nyfødte.

Kroppsstraff er strengt forbudt

Til forsvar for Ruth og Marius demonstrerte tusenvis av mennesker i dusinvis av byer på fire kontinenter. Foreldrene tilhører pinsemenigheten, så de har fått bred støtte fra sine brødre og søstre i tro rundt om i verden. De gir Barnevernet skylden for kidnappingen av barn.

Hvor er feilen til foreldrene? De er mistenkt for bruk av fysisk avstraffelse, som er strengt forbudt i Norge, inkludert det som ser ut til å være lett pisking.

I et intervju med BBC klarer foreldrene knapt å holde tårene tilbake. Ruta er pediatrisk sykepleier, Marius er en rumensk IT-spesialist. Kona hans innrømmer at det skjedde at barna slo til, ikke hver gang de gjorde noe, men noen ganger.

«Da legene undersøkte dem, fant de ingen tegn til slag, ikke noe sånt: de var alle fine. Men den norske loven er streng, det er skrevet presist, i de minste detaljer, at enhver fysisk påvirkning er forbudt, men vi hadde ingen anelse om at hun var så streng, sier Ruta.

Barn sendes til utenlandske familier

Det er ikke mulig å lytte til myndighetenes mening, fordi sosialarbeidere ikke kommenterer konkrete saker, med henvisning til beskyttelse av barns data. De er veldig bekymret for dem, men ikke for barnas faktiske ve og vel.

Etterkommerne av dette paret er ikke engang igjen sammen: brødrene er i en midlertidig fosterfamilie, søstrene i en annen, barnet i en tredje. Det tar foreldre åtte timer å besøke alle barna (under streng tilsyn av sosialarbeidere).

Hvis foreldrene også gjorde feil, men fortsatt er kjærlige og klare til å lære av sine feil, ser det ut til at spesialister bør samarbeide med dem for å returnere barna til familien. I utgangspunktet ble Ruta og Marius lovet et møte for å diskutere vilkårene. Selv henvendte de seg til en familiepsykolog for å rette opp eventuelle feil.

Barnevernet var ikke interessert i deres innsats eller deres faktiske jobber. Marius: «Vi ble fortalt at møtet bare vil bli holdt for å kunngjøre saksfremleggelse for retten – for å skille barna fra oss for alltid.»

Spesialister slår alarm mot vilkårlighet

Vel, selv ikke nordmennene selv tier lenger: 170 ledende spesialister på barns rettigheter, advokater, psykologer, sosialarbeidere, har skrevet et åpent brev til barneministeren.

I den beskrives «Barnevernet» som «en organisasjon som ikke påtar seg sitt ansvar, gjør svært alvorlige feil med vidtrekkende konsekvenser». Psykolog Einar Salvesen er ærlig: «Det jeg vil kalle den menneskelige faktoren mangler veldig. Den mangler empatien, medfølelsen som ville skape en atmosfære som ville oppmuntret folk til å ville lære… Det er mer som et politirazzia: først må finne ut hva det er noe galt med.»

«Barnevernet» hevder at barn i de fleste tilfeller ikke er skilt fra foreldrene og at arbeidet tar sikte på å bevare familien. Samtidig, fra 2008 til 2013, økte antallet barn som ble overført til vergemål med en og en halv ganger. Selvfølgelig kan det være grunn til bekymring: I 2005 ble en åtte år gammel gutt slått av stefaren. Selv i vårt land har foreldre drept et barn fordi han spiste en krukke med syltetøy…

Absurde argumenter

I Norge involverer imidlertid ikke flertallet av barnefjerningssaker misbrukende, alkoholiserte eller rusavhengige foreldre. Den mest populære unnskyldningen er «mangel på foreldreferdigheter.» Med en slik tilnærming ville nesten ingen barn vokse opp i en familie.

Det er nettopp dette argumentet arbeiderne i «Barnevernet» fremførte overfor nordmannen Erik og hans kinesiske kone i Bergen, og tok bort deres fire måneder gamle datter. Hjemmelagde videoer laget av foreldre viser babyen som sover i barnesengen, reagerer på omgivelsene og foreldrenes bekymringer.

På den annen side sier barnerettighets-«eksperter» at den nyfødte ikke ser hverandre inn i øynene og at det er andre faktorer som tyder på alvorlige psykiske problemer. Foreldre klarer ikke å tilfredsstille de følelsesmessige behovene til barnet, moren er deprimert, faren er «mentalt underutviklet».

Eric ble aldri diagnostisert med noen abnormiteter, bare et lite problem med korttidshukommelse i barndommen. Barnet var ikke undersøkt av leger for å sjekke om det var noen plager. Noen dager etter vurdering av sosialarbeidere ble jenta undersøkt av lege og fant ingen feil.

Men denne oppfatningen ble ikke en gang nevnt i rettsmøtet, når det gjaldt fjerning av barnet, og foreldrene fikk ikke anledning til å føre bevis til forsvaret. Meningen fra representantene for «Barnevernet» var nok.

Omites bekymring vekker mistanke

Erics far, Ingve, leder av Statsarkivet i Bergen, har i flere år forgjeves forsøkt å overbevise myndighetene om å sette barnebarnet tilbake til hans omsorg, i hvert fall til ham og kona Benti, en profesjonell fotograf. Han regnes heller ikke som pålitelig, en mann personlig utnevnt av Norges konge.

Først tenkte han at «saken vår er én av en million». Etter Ingves opptreden på TV var det mange flere som tok kontakt med ham og avslørte enda mer absurde historier.

Ingve innrømmer at barnebarnet «Barnevernet» vakte oppmerksomhet fordi hun ble delvis ammet siden fødselen av en kinesisk bestemor, slik at den nybakte moren fikk hvile. En praksis som er ganske vanlig i Kina og ofte også i Latvia, men som virket mistenkelig for norske tilsynsmyndigheter. En betydelig statistikk: Hvis mor er innvandrer, blir barn tatt fire ganger oftere bort enn fra norske kvinner. Myndighetene benekter selvfølgelig enhver diskriminering.

Det er forbudt å gråte foran barn

Visebarne- og likestillingsminister Kai Mortens Terning er forvirret over protestaksjonene, men brevet fra statlige spesialister kan ikke ignoreres. Han lover å gjennomgå «barns sosiale beskyttelsespolitikk og ta frontlinjeerfaring som et våpen».

Politikeren kommenterer ikke konkrete saker, men minner kun om at foreldre i Norge bør kjenne til og følge lovene, uavhengig av opphav.

I mellomtiden, på nesten fem måneder, har Ruta allerede blitt vant til å presse ut morsmelken i en flaske to ganger i uken for å bringe den til det yngste barnet. Turen tar to timer i én retning. I begynnelsen av april ble babyen uventet returnert til henne. Det er imidlertid ingen klarhet angående de andre barna, i hvert fall før rettsmøtet som er berammet til slutten av mai.

Foreldre bør ikke diskutere denne absurde situasjonen med barna sine. De er forbudt å vise tristhet, fordi det kan traumatisere barn følelsesmessig og få dem til å miste balansen. Foreldrenes tårer, ikke den plutselige fjerningen hjemmefra…

Kasjauns.lv/Foto: EPA/LETA