Jakten på måter å øke Latvias energiuavhengighet på fortsetter. En av de potensielle løsningene er å bruke avfall til energiproduksjon.
«Sittende på den russiske gassnålen» er en metafor brukt i årevis for å beskrive energisektoren i Latvia. Denne ressursen brukes både i produksjon av elektrisitet og varme, men siden begynnelsen av krigen i Ukraina av Russland, er avståelsen fra russisk gass et av temaene som har stått i forgrunnen i den politiske agendaen, både for de blå drivstoffforsyning andre steder og når man tenker på alternative energikilder. Det er etablert statlige støtteprogrammer: for isolering av bygninger, installasjon av solcellepaneler og utskifting av varmekjeler.
Samtidig har TV3 Nyhetene allerede snakket for eksempel om potensiell bruk av torv som tilsetningsstoff til flis. Denne uken, i diskusjonen organisert av «Cleantech Latvia»-foreningen, dukket det opp et annet alternativ: å bruke avfall til energiproduksjon. Dette skjer allerede i andre land, for eksempel her i Litauen produserer selskapet «Gren» termisk energi i kraftvarmemodus fra husholdningsavfall og biomasse. Et lignende prosjekt ble startet i Jelgava.
«For å få mest mulig ut av denne ressursen, som for tiden er på deponi. Dette har generelt en positiv innvirkning på miljøet. Selvfølgelig trenger vi investeringer for å sikre kontrollert forbrenning, for å rense eksosgassene, for å kontrollere utslipp til enhver tid.»
«Lytterne skal nå ikke tro at de skal begynne å brenne gamle støvler i ovnen. Det er en teknologi med en viss temperatur, som brennes på en kontrollert måte. Sanden er varm, der brenner alt, og det som egentlig kommer ut av det er ikke ikke en lukt, men en lukt».
Det er muligheter for å lage lignende prosjekter andre steder, for eksempel i hovedstaden.
Sameksistens med store mengder avfall på ett sted i byene er ikke noe nytt, selv ikke i Riga. La oss huske at selve de såkalte Dreiliņkalnene i Purvciem i bunn og grunn er en enorm nedgravd søppelhaug.
Erfaringen med å bruke avfall til energiproduksjon er i København, Danmarks hovedstad, hvor arkitekt Beatrice Stein gjorde praksis: «Dette avfallsfjellet blir til et skifjell. Denne bygningen ligger i et urbant område, i tilknytning til boligområder. . Denne bygningen avgir ingen lukt fordi den negative luften virker når søppelbilene kommer inn. Dette betyr at alle disse aromaene blir sugd inn i bygningen.
«Hvis vi ser på et tema som har hatt en veldig høy vekst i Europa, som industriell symbiose, viser praktisk talt all vår forskning at en av de viktigste designideene er å direkte bruke ubrukelig avfall, som ingen resirkulerer lenger og som er uansett lagret på deponier».
Fra representantene for staten var oppfatningen i diskusjonen verken negativ eller umiddelbart særlig positiv til denne løsningen. Spørsmålet er hvordan de vil bli inkludert i det totale energisystemet, for eksempel tatt i betraktning at høyre bredd av Riga, nærmest Getliņi-deponiet, allerede er oppvarmet av termiske kraftverk.
«Deres hovedområde er å dekke grunnlaster for elektrisitetsproduksjon. Hvis det trengs strøm, vil de produsere det uansett. Spørsmålet er om vi blåser varmen de produserer ut i luften eller bruker den som spillvarme. Å legge til ekstra kapasitet bør ha en klar underliggende beregning som vi gjør for hele systemet.»
Diskusjonen ble avsluttet uten noen konkrete resultater. Næringen ønsker at staten lar slike prosjekter gjennomføres i en forenklet prosedyre.
Rapporter en feil i artikkelen
Marker feil tekst og trykk Ctrl+ Enter.
Merk feil tekst og meld fra!
«Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd.»
