Foreløpig er ikke finnene medlemmer av Alliansen. Under den kalde krigen erklærte de offisielt sin nøytralitet og ble sterkt påvirket av Sovjetunionen. I dag eksisterer ikke denne innflytelsen lenger, men nøytraliteten har holdt seg. Dersom finnene ble medlemmer av Alliansen, ville det bety et svært alvorlig strategisk skifte i Nord-Europa. Spesielt siden hvis Finland bestemte seg for å ta et slikt skritt, ville et lignende ikke bli ekskludert fra Sverige.
For Russland ville et slikt skifte i de dårlig forsvarte nordlige grensene være et stort problem. Derfor reagerte Kreml på nyttårsuttalelsene fra finske politikere. – Tiltredelsen av Finland og Sverige til NATO vil få alvorlige militære og politiske konsekvenser som vil kreve en adekvat respons fra Russland – sa det russiske utenriksdepartementet.
Det er ingen revolusjon, men det er evolusjon
Utvekslingen av synspunkter mellom Helsingfors og Moskva utløste en rekke kommentarer og reaksjoner i media, inkludert polakkene. Nok til å antyde at Finland «raskt» kan bli med i NATO dersom Russland invaderte Ukraina. I mellomtiden er det ikke så enkelt. – Til tross for mange vidtrekkende tolkninger og overskrifter, har verken presidenten eller statsministeren sagt noe utover Finlands offisielle posisjon så langt – sier Gazeta.pl Piotr Szymański, ekspert ved Senter for orientalske studier.
Spesialisten minner om at det å la døren stå åpen for å bli med i Alliansen er en av pilarene i finsk sikkerhetspolitikk, uttrykt i påfølgende offisielle strategier i det minste siden 2004, og diskutert siden 1990-tallet. manøver».
– Jeg gjentar det igjen: Finsk handlings- og valgfrihet betyr også muligheten for å søke om NATO-medlemskap, hvis vi selv finner det hensiktsmessig – sa president Sauli Niinisto i sin nyttårstale. – Hvert land står fritt til å bestemme sin egen sikkerhetspolitikk. Vi har vist at vi lærer av fortiden. Vi vil ikke gi fra oss handlingsfriheten, sa statsminister Sanna Marin kort tid etter.
Selv om talene til begge politikerne egentlig ikke inneholdt nyskapende innhold, var de ikke meningsløse på samme tid. Det er ingen tilfeldighet at spørsmålet om sikkerhet ble understreket av dem så klart og enstemmig, og som Szymański sier, de gjorde det absolutt ikke uten en avtale. – Det er ingen tvil om at en enestående diskusjon om sikkerhet og potensielt NATO-medlemskap har funnet sted i Finland siden begynnelsen av desember, sier OSW-eksperten.
Et skummelt eksempel på Ukraina
Diskusjonen ble selvsagt initiert av russerne med deres handlinger. Ved å drive lobbyvirksomhet i Ukraina og stille vidtrekkende og tilnærmet urealistiske krav til USA og NATO. Blant annet venter på en skriftlig garanti om at Alliansen ikke vil akseptere stater i det tidligere Sovjetunionen, spesielt Ukraina, i sin gruppe. Videre vil NATO begrense stasjoneringen av sine styrker i østlige medlemsland som grenser til Russland.
– Kilden til den største bekymringen blant finnene er at Kreml angriper NATOs åpne dør-politikk akkurat nå – sier Szymański. Så langt har ikke russerne nevnt Finland i denne sammenhengen, men i prinsippet er det også et nøytralt land som grenser til Russland, som ligger på alliansens østkant. Akkurat som Ukraina, selv om det selvfølgelig er mange forskjeller. Dette beroliger imidlertid ikke finnene som ukrainernes skjebne er et urovekkende eksempel for.
Den finske hæren er liten og ville bli overveldet i direkte konfrontasjon med Russland. Vi beskrev finnenes forsvarsideer mer detaljert da en propagandafilm fra det finske forsvarsdepartementet ble publisert, som viser de første timene av en simulert krig med Russland.
– Etter Russlands aggresjon mot Ukraina i 2014 har finnene også begynt å diskutere sitt NATO-medlemskap. Først tenkte jeg at det kunne være noe alvorlig, men emnet døde ut ganske raskt. Den eneste effekten har vært et tettere militært samarbeid med Alliansen, samt med Sverige, Norge og USA, sier Szymański. Ukrainas skjebne har herdet troen til begge sider. NATO-tilhengere tar dette som et eksempel på hva som venter en svakere nøytral stat på grensen til Russland. Motstandere som eksempel på hva et forsøk på å styrke forholdet til Vesten og irritasjonen i Kreml kan bringe.
Ifølge meningsmålingene som gjennomføres hvert år på forespørsel fra det finske forsvarsdepartementet, er det klart flere motstandere mot å bli med i NATO. Det er omtrent halvparten av befolkningen. Omtrent 20-25 prosent er for medlemskap. Resten har ingen mening. Som Szymański sier, har denne tilstanden ikke endret seg nevneverdig på årevis, selv om en utstrømning fra gruppen av motstandere til de usikre kan noteres. Venstresiden og sentrum er de viktigste anti-tiltredelsespartiene. Retten er for. OSW-eksperten understreker imidlertid at det finske demokratiet fungerer på en slik måte at seriøse beslutninger om sikkerhet tas i samsvar med prinsippet om konsensus. Så alle nøkkelgrupper bør bli enige om mulig NATO-medlemskap.
– Det er interessant å merke seg at uroen har begynt innad i de enkelte partiene. For eksempel i opposisjonens sentrumsparti uttrykte partilederen en negativ mening om medlemskap, men ble umiddelbart kritisert av noen medlemmer av partiet hans som uttrykte en annen mening – beskriver Szymański.
Russland selv presser finnene mot NATO
OSW-eksperten mener at finske politikere og offentligheten er i en fastlåst tilstand når det gjelder å bli med i NATO. – Førstnevnte er redde for å ta opp saken, fordi de fleste finner er imot tiltredelse. I mellomtiden er de fleste finner aktive fordi politikere ikke har ønsket en offentlig debatt om NATO på flere år. Hvis de gjorde det, med tanke på finnenes store tillit til politikere og staten, kan deres syn på NATO endres raskt og betydelig – sier Szymański.
Den mest motiverende grunnen for finnene til å bli med vil være om en slik beslutning ble tatt av deres viktigste naboer, svenskene. – Finnene vil ikke gjerne stå alene som en buffer mellom Russland og Alliansen. Denne saken har imidlertid ikke blitt diskutert heftig i Sverige i det siste – sier Szymański.
I fjor beskrev vi svensk sikkerhetspolitikk mer detaljert og hva Polen kunne lære av den.
Ifølge OSW-eksperten er det et potensial for langsiktig endring i Finland. – Den nåværende diskusjonen er mye mer moden enn de forrige, og det ser ut til at den ikke vil forsvinne like raskt som den etter 2014. Selv om vi egentlig er i begynnelsen og jeg ikke forventer noen umiddelbare gjennombrudd – sier Szymański . Mye avhenger av hva som skjer i Ukraina.
«Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd.»
