Under møtet diskuterte statsministeren og den britiske statsministeren sikkerhetssituasjonen i Europa etter Putin-regimets invasjon av Ukraina, styrkingen av de alliertes langsiktige sikkerhetsevner og reduksjonen av energiavhengigheten til Russland, som samt utvidelse av støtten til Ukraina fra det internasjonale samfunnet.

K. Kariņš og B. Johnson diskuterte også styrking av det bilaterale samarbeidet mellom Latvia og Storbritannia innen økonomisk samarbeid, med særlig vekt på å styrke samarbeidet innen nye teknologier og energi.

På et møte mellom Joint Response Force (JEF) medlemsland diskuterte ledere måter å ytterligere styrke Europas forsvarsevner, energisikkerhet og gi mer støtte til Ukraina.

«Joint Response Force er et annet viktig samarbeidsformat, der Latvia jobber tett med partnere for å gi støtte til Ukraina, stoppe krigen lansert av Putin-regimet i Ukraina og styrke våre forsvarsevner. Det kan også være mer effektivt. Beskyttelse » , understreket K. Kariņš.

Lederne var forent i å forstå de irreversible endringene i europeisk sikkerhet forårsaket av aggresjonen fra Putin-regimet, som nødvendiggjorde styrkingen av langsiktige forsvarsevner over hele Europa, spesielt på NATOs østflanke.

Lederne ble enige om ytterligere samarbeid mellom JEFs medlemsland, både for å styrke evnen til å samarbeide og bekrefte deres beredskap til å forsvare sikkerheten til sine land og innbyggere fra Nordsjøen til Østersjøen.

Lederne for JEF-landene ble tiltalt i videoformat av Ukrainas president Volodymyr Zelensky (Volodymyr Zelenskii), og ber om ytterligere militær og politisk støtte til Ukraina. Lederne var enige om behovet for å finne måter å gi mer effektiv støtte til Ukraina og dets evne til å forsvare landet og folket fra Putin-regimets aggresjon.

Etableringen av JEF er angivelig et britisk initiativ, hvis implementering ble annonsert på NATO-toppmøtet i Wales, da medlemslandenes forsvarsministre undertegnet et avtaleavtale om etableringen av denne styrken. Arbeidet startet i september 2014 med å etablere denne styrkestrukturen og definere dens oppgaver og mål for medlemsstatene.

Den 30. november 2015 signerte syv britiske land – Storbritannia, Danmark, Estland, Latvia, Litauen, Nederland og Norge – en traktat som oppretter en felles responsstyrke. Finland og Sverige ble også med på initiativet i 2017 og Island i april 2021.

Storbritannia er en viktig alliert for Latvias sikkerhet i Europa og en viktig handelspartner. Latvia og Storbritannia har også et nært samarbeid for å styrke demokratiske verdier: begge land har utviklet aktivt samarbeid på områder som bekjempelse av desinformasjon, beskyttelse av mediefrihet og styrking av mediekunnskap.

Latvia samarbeider med Storbritannia i NATO, Joint Response Force, Nordic Group og andre formater rettet mot å styrke forsvars- og avskrekkingsevner.