I min lange erfaring med rettssaker i internasjonale tvister har det ikke vært noen tilfeller der et europeisk land, klar over konsekvensene, ville ha endret lovene i landet sitt kun for å tilfredsstille et annet lands interesser og dermed overføre sine nasjonale interesser og deres entreprenørers rett til et rettferdig forsvar av interesser i internasjonal voldgift.

Hvis Saeima i Republikken Latvia, på grunnlag av bestemmelsene foreslått av Norge, vedtar et lovforslag som vil si opp avtalen om fremme og beskyttelse av fellesinvesteringer som ble inngått for 30 år siden mellom staten Latvia og Kongeriket Norge ( av heretter referert til som avtalen eller investeringsbeskyttelsesavtalen, eller BIT), i realiteten er de eksisterende bestemmelsene i avtalen endret og det legges til rette for at den norske stat mest sannsynlig slipper å betale erstatning på 449,- millioner euro til det latviske selskapet i tilfelle internasjonal voldgift tilfredsstiller selskapets krav.

Det skal sies at Norge, etter å ha mottatt North Stars krav mot den norske stat i den såkalte «snøkrabbesaken», begynte å si opp investeringsbeskyttelsesavtalene inngått ikke bare med Latvia, men også med Litauen.

Det latviske selskapet «North Star», som vi som advokatfirma representerer ved International Centre for Settlement of Investment Disputes (heretter også – ICSID), innledet for flere år siden rettslige prosesser om investeringsbeskyttelse med Kongeriket Norges regjering om forbudet om fangst av snøkrabbe i Barentshavet. De første høringene om dette kravet ble avholdt i fjor høst, hvoretter en avgjørelse bør tas i løpet av de kommende månedene. Ved en positiv avgjørelse vil den siste fasen åpne, der voldgiften allerede vil avgjøre nøyaktig størrelsen på skaden og tapet av fortjeneste. Denne internasjonale voldgiftsdomstolen vil basere sine avgjørelser på traktaten. Men dersom den ikke lenger eksisterer, slik den latviske staten for tiden prøver å endre den etter anmodning fra Kongeriket Norge, vil det heller ikke være grunnlag for å kreve økonomisk kompensasjon.

North Star begynte kommersielt fiske etter arktisk krabbe i Barentshavet i 2014 og fortsatte til Norge forbød fiske i Barentshavet i januar 2017, etter det godt omtalte beslaget av et av fartøyene deres, Senator .

Fra 31. oktober til 4. november 2022 ble realitetshøringen i «North Star»-saken holdt ved International Centre for Settlement of Investment Disputes. Argumentene til «Stella Polare»-advokatene var mer overbevisende i denne høringen. Voldgiftshøringen ble åpnet og sendt direkte, hvor Norge ikke redegjorde for sine handlinger i forhold til ønsket om å iverksette heving av avtalen. Norge forklarte heller ikke hvordan og hvorfor de samarbeidet med Den russiske føderasjonen mot EUs fiskeriinteresser i Barentshavet. Vi forstår at etter undersøkelsen av North Star-saken av Det internasjonale senteret for løsning av investeringstvister, har Den europeiske union også foreslått å diskutere saken på årsmøtet til den nordatlantiske fiskerikommisjonen i øst, spesielt i lys av av dagens omstendigheter der Norge opptrer til fordel for Russland, mot EUs interesser i forhold til fiskeriene i Barentshavet.

Den estimerte inntekten fra det arktiske krabbefisket i Barentshavet er 1 milliard euro i året og kan overstige torskefisket. Mellom 2013 og 2016 fisket 30 til 35 EU-, russiske og norske fartøy etter denne nye ressursen. North Star deltok aktivt i den arktiske krabbefiskeprosessen med fire trålere og planla å anskaffe ytterligere to, som også skulle få lisens fra Landbruksdepartementet for å få rett til å fiske etter denne populære krabbearten. Minst 90 % av EU-fartøyene som deltok i dette nye fisket førte flagget til Latvia eller Litauen, det vil si fra de baltiske statene.

Da Norge stengte internasjonale fiskevann i koordinering med Russland fra og med 2017, utstedte EU 20 lisenser under sin årlige fiskeriforordning for arktisk krabbefiske i Svalbardfarvann. Av disse 20 lisensene for arktisk krabbefiske i Barentshavet ga EU 11 lisenser til Latvia, 4 lisenser til Litauen og 1 lisens til Estland. Dette er et betydelig antall lisenser med tanke på den potensielle økonomiske fordelen for Latvia.

Dersom inntektene fra snøkrabbefisket når €1 milliard, og hvis EU eier ca 1/3 av fisket, og Norge og Russland eier 1/3 hver, betyr dette at de baltiske statenes estimerte inntekter fra fiske kan bli rundt 330 millioner euro per år, og latviske selskaper ville få minst halvparten av dette beløpet eller enda mer, eller 165 millioner euro. Når det gjelder statens inntekter for Latvia, inkludert skatter, ikke medregnet etableringen av nye arbeidsplasser i Latvia og andre steder, kunne det ha vært svært betydelig.

Norge har imidlertid valgt å samarbeide med Russland ved å endre reglene for fangst av snøkrabbe i Barentshavet, herunder lovlig utpeke dem fra «ikke-fiskende» arter til «fiskende» arter, slik at Norge kan utøve sin jurisdiksjon over kontinentalsokkelen. over fiskerier, som i flere år alle berørte land (inkludert Norge selv, Russland og EU) hadde anerkjent som internasjonalt farvann.

Derfor vil det være strategisk viktig for Latvia å holde avtalen i kraft i det minste når det gjelder eksisterende investeringer i Norge, som også vil omfatte fiskekortene utstedt av Latvia.

Derfor er slike interesser ikke begrenset til North Stars krav i International Centre for Investment Dispute Resolution. En investeringsbeskyttelsesavtale, slik som Latvia-Norge investeringsbeskyttelsesavtale, skaper rettigheter ikke bare for latviske borgere, men også for den latviske staten selv. Når lisenser utstedt av Latvia påvirkes av beslutninger tatt av Norge, påvirkes Latvias rettigheter. Mens «North Star» fortsetter å gjøre opp sitt krav mot Norge, har Latvia også rettigheter i forbindelse med at Norge ikke anerkjenner fiskekortene utstedt av Latvia i henhold til investeringsbeskyttelsesavtalen. Traktatens artikkel X gir mulighet for mellomstatlig eller «stat-til-stat»-tvistløsning i tillegg til «investor-til-stat»-tvistløsning fastsatt i artikkel IX. Det er ikke klart hvorfor Latvia skulle skynde seg å avslutte den rett som er etablert i traktaten for å vise til den ugunstige behandlingen av latviske investeringer i Norge, spesielt med tanke på den pågående gjennomgangen av den traktatbaserte striden med Norge. Vi mener at Utenrikskomiteen og Saeima kunne revurdere før avstemning om oppsigelse av investeringsbeskyttelsesavtalen.

Videre kan måten Norge har til hensikt å si opp investeringsbeskyttelsesavtalen på, skape rettslige konsekvenser og problemer direkte knyttet til den videre behandlingen av North Stars søknad i International Centre for the Settlement of Investment Disputes og prosedyrene som er startet der . I de dokumentene vi har tilgjengelig, ble det opplyst at Utenriksdepartementet mente at oppsigelsen av Avtalen ikke ville påvirke kravet til «Nordstjernen». Derfor foreslo vi i fjor for Utenrikskommisjonen, Utenriksdepartementet og Landbruksdepartementet å få en juridisk uttalelse fra en uavhengig ekspert om de foreslåtte endringene i avtalen og dens oppsigelsesbestemmelser, som åpner for oppsigelse av investeringer. mens avtalen var i kraft, ville være nødvendig. Videre er det ikke evaluert hvordan og om bestemmelsen i avtalen om umuligheten av å starte nye voldgiftssaker eller opprette nye voldgiftspaneler vil påvirke den spesifikke «North Star»-rettslige prosedyren. Etter vårt syn indikerer bestemmelsen i avtalen, som Saeima har til hensikt å godkjenne, at etter at avtalen mister sin kraft på grunnlag av en lov godkjent av Saeima, vil verken den latviske staten eller noe latvisk selskap tillates og vil ikke vil det være mulig å etablere et nytt voldgiftsråd eller dets sammensetning for fortsettelsen av behandlingen av tvisten i henhold til avtalen om fremme og beskyttelse av investeringer.

Jeg oppfordrer utenrikskomiteen og Saeima til å revurdere konsekvensene av denne politikken for de økonomiske interessene til Latvia, og ta hensyn til det som skjer i forhold til tilgang til snøkrabbefisket i Barentshavet, før jeg godtar opphør av investeringsbeskyttelsesavtalen i samsvar med forslaget lagt fram av Norge.

Jeg vil legge til at jeg har 15 års erfaring innen internasjonal tvistevoldgift og rettssaker, jeg har vært konsulent i Canadian Commercial Law Office, jobbet med ca. 15 bilaterale investeringsavtaler og deltatt i forhandlinger om CETA-investeringsdelen av avtalen. frihandel mellom Canada, EU og dets medlemsland. Vårt advokatfirma representerer både land og saksøkere i lignende investeringsforsvarssaker i internasjonale voldgiftsdomstoler. Som hovedadvokat behandler jeg et bredt spekter av kommersiell voldgift og investeringsbeskyttelsessaker, inkludert under UNCITRAL International Arbitration Rules. Jeg er også sertifisert til å praktisere i Paris, New York og Ontario. Jeg fungerer som voldgiftsdommer, inkludert som eneste voldgiftsdommer eller leder av voldgiftsdomstolen i International Chamber of Commerce (ICC) voldgiftsdommer, også som representant i tvister om internasjonale handelsavtaler, som NAFTA og USMCA (North American Free Trade Agreement).

I forhold til innenlandske bilaterale investeringsavtaler, i samsvar med voldgiftsrettens krav, representerer jeg også staten Latvia og regjeringen eller dens selskaper i ulike rettslige prosesser:

• Krav på 449 millioner euro fra det latviske fiskeselskapet SIA «North Star» mot Kongeriket Norge (aktiv rettssak);
• Latvias regjering saksøker en britisk investor for tilbakekall av lisensen til PNB Bank, og ber Latvias regjering om kompensasjon for tapet av kontroll over majoritetsaksjonæren i banken;
• Vellykket forsvar av den latviske regjeringen i UNCITRAL-voldgiftsprosessen i samsvar med den sveitsisk-latviske investeringsbeskyttelsesavtalen i forbindelse med avviklingen av en latvisk bank;
• Forsvar av den latviske regjeringen for UNCITRAL Voldgiftsdomstolen i samsvar med den latvisk-estiske investeringsbeskyttelsesavtalen i forhold til tvisten om fornybar energisektoren, banklån og insolvensen til Bank of Latvia.

Jeg representerer også interessene til det litauiske fiskeselskapet «UAB Arctic Fishing» i et søksmål mot Kongeriket Norge i et tilsvarende søksmål angående forbud mot arktisk krabbefiske.