Respekt for personvernet til Internett-brukere og -borgere er et problem i stadig endring rundt om i verden. De siste fire ukene har vært spesielt begivenhetsrike i Europa, spesielt i Ukraina, Norge, Italia og Storbritannia, men også i USA og Brasil. Denne verdensomvisningen av de siste personvernnyhetene er der for å la merkevarer og utgivere vite det grunnleggende om hva de skal huske.

Fra Ukraina til Norge, mot større personvernkontroll?

I Ukraina har parlamentet tatt et nytt skritt mot reform av personvernet. 18. oktober sendte kammeret sitt lovforslag til den nasjonale kommisjonen for beskyttelse av personopplysninger og tilgang til offentlig informasjon. Denne teksten sørger for opprettelse av et uavhengig myndighetsorgan som er ansvarlig for utvikling og håndheving av personopplysningspolitikken. Den vil ha makt til å undersøke mulige brudd på den fremtidige ukrainske loven om beskyttelse av personopplysninger, som også er under diskusjon i parlamentet.

Lenger nord, i Norge, ber Garanten for beskyttelse av personopplysninger om å bli investert med en rettighet til kontroll over deponering av informasjonskapsler. Med Forbrukertilsynet kritiserte han 12. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet på forslaget til lov om elektronisk kommunikasjon. De to organisasjonene mener ikke at nettlesernes tekniske parametere er et tilfredsstillende alternativ for å innhente samtykke fra internettbrukere. De hilser imidlertid fordelene ved denne teksten velkommen, spesielt i et forsøk på å ytterligere tilpasse samtykkekravene til norske informasjonskapsler med kravene til EU og Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet.

Merk at European Data Protection Board i slutten av september kunngjorde opprettelsen av en arbeidsgruppe som skal tillate tilsynsmyndigheter å utveksle synspunkter og koordinere svar på klager knyttet til informasjonskapselbannere (GDPR). Opprettelsen av denne arbeidsgruppen kommer etter at den østerrikske NGO None of Your Business (Noyb) sendte inn mer enn 400 klager i forskjellige jurisdiksjoner for eksistensen av informasjonskapselbannere som ikke samsvarer.

Også i Italia er stemmen intet unntak

Bruken av mobilbrukeres mikrofoner av applikasjoner for å samle informasjon for målrettede reklameformål er gjenstand for en etterforskning som ble lansert i slutten av september i Italia. Disse samlingene ville fokusere på smak, design, reiser og ønsker til brukere. Det italienske datatilsynet vil undersøke de mest nedlastede applikasjonene for å sikre at informasjonen som gis til brukerne er klar og gjennomsiktig og at samtykke for denne typen innsamling er korrekt innhentet.

Siden informasjonskapsler dominerer samtykkediskusjoner, fremhever denne undersøkelsen viktigheten av at utgivere sørger for tilstrekkelig varsling og samtykke for alle typer datainnsamling knyttet til en identifisert eller identifiserbar person.

ID-anonymisering i sentrum av diskusjoner i Storbritannia

I Storbritannia har selskaper som ønsker å lage eller stole på alternative identitetsløsninger for annonseaktivering en interesse av å forstå Storbritannias datatilsyns syn på anonymisering og pseudonymisering. Sistnevnte publiserte nylig det andre kapittelet av sitt veiledningsprosjekt om teknologier for anonymisering, pseudonymisering og personvernforbedring. Mer detaljert enn forrige kapittel publisert i mai i fjor, prøver denne teksten å vise «hvordan sikre at anonymisering er effektiv». Disse innleggene kan kommenteres frem til 28. november.

I Europa er digitale tjenester målrettet av lovgivere

Christel Schaldemose, en dansk politiker og medlem av Europaparlamentet, uttrykte offentlig overfor Reuters tidlig i oktober sitt ønske om å inkludere et forbud mot visse målrettede annonser, for eksempel annonsering basert på brukeratferd på Facebook, i loven om digitale tjenester. Dette bør etter hennes mening foreslås i løpet av de neste par månedene. Foreslått av EU-kommisjonen og for tiden i møte i Europaparlamentet, pålegger Digital Services Act (DSA) visse forpliktelser om åpenhet, ansvar og beskyttelse på megler- og vertstjenester og på nettplattformer, inkludert annonsering. Christel Schaldemose leder denne teksten i Stortinget.

I USA respekterer ikke Internett-leverandører personvernet til sine forbrukere i henhold til FTC

Federal Trade Commission (FTC) har nettopp gitt ut en rapport om sine undersøkelser av datainnsamlingen og personvernpraksisen til landets seks største Internett-leverandører (ISP). Resultatene er overveldende. Ifølge dokumentet har FTC sett innsamlingen av store mengder sensitive data, samt potensielt skadelig bruk av data som forbrukerne ikke forventer. Også ifølge denne rapporten tilbyr disse leverandørene illusoriske valg til brukere når det kommer til personvern og er minst like påtrengende som store reklameplattformer. Ved å bruke «supercookie»-teknologi (som ikke kan slettes) for kontinuerlig å spore brukere for målrettede reklameformål, gjør mange av disse leverandørene nettleser- og mobilenhetsinnstillinger ineffektive når det gjelder å stoppe slik sporing.

Personvern kommer inn i grunnloven i Brasil

Det brasilianske senatet godkjente enstemmig vedtakelsen av en grunnlovsendring som gjør beskyttelse av personopplysninger til en grunnleggende rettighet, også i digitale medier. Denne endringen gir den føderale regjeringen eksklusiv lovgivende myndighet over beskyttelse og behandling av personopplysninger. Dens vedtak vil deretter bli kunngjort under en sesjon av den nasjonale kongressen. Det vil gjøre den føderale regjeringen konstitusjonelt ansvarlig for å beskytte personopplysninger som en grunnleggende rettighet.