Hvorfor er den nylige eskaleringen av konflikten mellom Israel og palestinerne så viktig at den tiltrekker seg verdensomspennende oppmerksomhet?

«Det er mange grunner til dette. Den første er at Midtøsten tradisjonelt har vært et hot spot. Det er alle slags konflikter hele tiden.

En stor kruttønne som kan eksplodere

Det avhenger av hvor grensene trekkes, men den nærmeste konflikten er i Syria, hvor borgerkrigen ennå ikke er over. Irak er ennå ikke i stabilitetssonen.

Den politisk-militære gruppen «Hizbollah» opererer i Libanon. Den væpnede gruppen har allerede skutt raketter i retning Israel, og er ikke utelukket [konflikta] ekspansjon. Aktuelt er også krigen i Jemen, som nå har roet seg litt. Det er også Iran, som støtter væpnede grupper i utlandet og regelmessig truer Israel.

Midtøsten er en stor kruttønne som kan eksplodere når som helst.

Store konflikter kan føre til kraftige økninger i olje- og naturgassprisene

Samtidig har Midtøsten betydelige olje- og naturgassreserver. Hvis det er en trussel mot deres utvinning og forsyningssikkerhet, så er det å forvente at kostnadene for olje og naturgass også vil øke.»

Videre bør man i forhold til naturgass ikke bare vurdere gassen som transporteres gjennom rørledninger, men også den som kommer i flytende form: LNG.

«For eksempel er Qatar en av de største eksportørene av flytende naturgass. Men det kan sies generelt at olje- og naturgassutvinning skjer i Midtøsten og at store væpnede konflikter kan få prisene til å stige raskt.»

Migrasjonsstrømmer er mulige

En annen grunn til at verdens oppmerksomhet rettes mot den israelsk-palestinske konflikten er knyttet til den mulige strømmen av migranter.

«Hvis det bryter ut store konflikter, kan vi forvente nye i Europa [migrantu] strømmer – som i 2015, 2016 under den syriske borgerkrigen. Vi kjente det også her i Latvia. Selvfølgelig ikke så mye som har skjedd i andre sør- og vesteuropeiske land.

Vi ser problemer allerede på grensen til Hviterussland

Latvia måtte imidlertid akseptere og Latvia tok imot migranter fra Midtøsten. Dette skapte en ganske dyp spenning i EU,» husket forskeren.

Vi kan godt se problemene med migrasjonspolitikk akkurat nå ved grensen til Hviterussland, som migranter prøver å krysse.

«Derfor er trusselen fra migranter ganske høy. Folk kan flykte fra en slik konflikt.»

Krigen i Ukraina tar et baksete

Videre, i forbindelse med eskaleringen av den israelsk-palestinske konflikten, må man være klar over at fiendtlighetene i Ukraina vil bli berørt. «Krigen i Ukraina taper definitivt, utvetydig på denne krigen [Tuvajos Austrumos]ettersom USA og andre vestlige allierte i økende grad vender seg til Israel.

Selv i det internasjonale rommet inntar krigen mellom Israel og «Hamas» for tiden førsteplassen. Vi snakker mindre om Ukraina. Ukraina beveger seg gradvis fremover, i bakgrunnen. Dette kan sees i nyhetene både i Latvia og i internasjonale medier: krigen i Ukraina avtar gradvis [salīdzinot ar konfliktu starp Izraēlu un “Hamas”]som åpenbart ikke er bra.

Russlands opptreden på den internasjonale scenen

Og Russland vinner og vil tjene på det. Jeg tror ikke at Russland var direkte involvert i utførelsen og planleggingen av terrorangrepet. Jeg tviler sterkt på det.

Men nå vil Russland utnytte denne situasjonen til å få en ny opptreden på den internasjonale politiske scenen. Russland vil absolutt prøve å mekle.

Russland vil kritisere USA og Vesten

Det er ingen hemmelighet at Russland har et bedre image i den arabiske verden enn USA, for ikke å snakke om Israel.» Russland oppfattes som en mer nøytral aktør i regionen.

«Som et resultat vil Russland nå absolutt prøve å bygge og bruke seg selv som en mekler. Det vil utvetydig kritisere USA og Vesten. Alt dette vil helt sikkert skyve den ukrainske krigen lenger og lenger i bakgrunnen.»

Den russiske propagandamaskinen er allerede i gang

Russland fremmer likheter mellom palestinere og ukrainere: «Se, ukrainere kan forsvare seg selv, men palestinere kan ikke forsvare seg selv.»

«Selvfølgelig er slike likheter feil. Den russiske propagandamaskinen jobber allerede aktivt med det,» sa Andzhan.

Russland vil gå seirende ut

Russland fremmer den palestinske fortellingen, nemlig: Palestinere tror at Israel ble skapt på deres land, at de har rett til å gjøre motstand, og at Ukraina blir hjulpet, men ikke Palestina.

«Russland vil helt sikkert fremstå som vinneren når det gjelder image i internasjonal politikk. Lederen av Den arabiske liga var nylig i Moskva. Det kan ikke utelukkes at lederen av de palestinske selvstyremyndighetene, Mahmoud Abbas, også kommer til Moskva.»

USAs støtte til Ukraina kan avta

Man kan derfor si at opptrappingen av konflikten i Midtøsten kan være skadelig for ukrainere, som kjemper for å frigjøre landet sitt fra russiske inntrengere. «Jeg tror ting allerede har gått galt, spesielt i forhold til USAs støtte.

USA er Israels største og sterkeste allierte. Gitt den pågående kranglingen i den amerikanske kongressen om støtte til Ukraina, er det nå større støtte (inkludert militær) for Israel. Men det er ikke mer penger.

Det bor mange innflytelsesrike jøder i USA

Behovene til Israel og Ukraina er absolutt forskjellige, men det er noe overlapping, spesielt når det gjelder finansiering. Slik sett er Israel i en bedre posisjon fordi det tradisjonelt har hatt mye støtte fra USA.

Det er mange innflytelsesrike forretningsmenn og politikere. Det er mange innflytelsesrike jødiske organisasjoner dedikert til å representere Israels interesser. Påvirkningsgrupper og kanaler [ASV] Israel er sterkere enn Ukraina.»

Ukraina er kjent i Amerika ikke bare etter krigen

I fremtiden kan USAs støtte til Ukraina avta. «Jeg tenker: dessverre ja.» Den amerikanske kongressen har allerede ikke klart å komme til enighet om midlertidig utvidelse av militærhjelp til Ukraina.

Det skal bemerkes at presidentvalget i USA er berammet til 5. november neste år. «Det er også ulike tekster, spesielt blant republikanere, om bistand til Ukraina. Det blir et mer tvetydig spørsmål.

Det handler ikke bare om krigen i Ukraina. Jeg kan ikke glemme det [eksprezidenta Donalda] Trumps første riksrett var direkte knyttet til Ukraina. Trump forsøkte å starte en etterforskning mot [tagadējo prezidentu Džo] Biden, som var hans politiske rival på den tiden. Derfor, for navnet til Ukraina [ASV] det er en bredere kontekst.

Det er økende spørsmål blant republikanske velgere om behovet for denne støtten.

Hvorfor skal du hjelpe et annet land når ditt eget land allerede har nok problemer?

Amerikanske velgere ser først og fremst i lommeboken. Hovedspørsmålet er innenrikspolitikk, ikke utenrikspolitikk. Vi spør oss ofte: hvorfor skal vi støtte andre land i andre deler av verden når vi samtidig har så mange problemer her på bakken?

Selvfølgelig er det også spørsmål blant republikanske politikere om åpenheten i Ukrainas bruk av finansiering, korrupsjonsproblemer og hvor effektivt støtten fra USA brukes. Det hele henger sammen.

Dessverre har ukrainerne det ikke bra på slagmarken

Dessverre går ikke Ukrainas motangrep så bra som håpet. Rundt fire måneder har allerede gått, men det har fortsatt ikke vært mulig å gjenvinne engang 1% av territoriet som Russland okkuperte i begynnelsen av motangrepet.» Russland sies å være stadig mer voldelige motangrep i den østlige delen av fronten.

«Dessverre er situasjonen ikke gunstig for ukrainerne. De klarer heller ikke å demonstrere suksess på slagmarken,» konkluderte eksperten og la til at dette reiser spørsmål om hvorfor dette skjer.