KORT OPPSUMMERT:

• Yelizaveta Polstjanaja fikk latvisk statsborgerskap i en alder av 15 for spesielle tjenester gitt til landet
• Representanter for andre idretter ved det latviske gymnastikkforbundet ber om resept for å få statsborgerskap for utenlandske idrettsutøvere
• Polstyanajas bidrag til gymnastikkforbundet blir berømmet, utøverens kritikk av Latvia i media i Russland tåles
• Idrettsutøvere som mottok latvisk statsborgerskap for spesielle meritter har ikke registrert navnet sitt i historien
• Interessen for naturalisering av idrettsutøvere som en vei til suksess fortsetter

Polstjanaja fikk latvisk pass etter avgjørelse fra Saeima. Anbefalingsbrevene ble skrevet av daværende president i det latviske gymnastikkforbundet, Jānis Čakstiņš, lederen for sportsavdelingen i Riga bystyre, Dina Vīksna, og presidenten for Folkets idrettsforening, Andris Bērziņš. Den 26. april 2018 bestemte den 12. Saeima at den 15 år gamle idrettsutøveren skulle få statsborgerskap for spesielle meritter for Latvia. 70 varamedlemmer stemte for, kun Rihards Kol og Edvins Shnore, begge fra Landsforbundet, stemte imot.

I 2020 ble Polstjanaja inkludert i den latviske olympiske enheten (LOV). På tre år har han mottatt mer enn 15 tusen euro fra LOV, som ikke er et stort beløp, men i dette tilfellet er den forrige viktigere.

Det latviske gymnastikkforbundets generalsekretær Natālija Prokofieva fortalte latvisk TV

representanter for andre forbund ønsker å finne en oppskrift for å nå en gunstig beslutning på Saeima-nivå for naturalisering av idrettsutøvere fra andre land.

Prokofieva forklarte at situasjonen viste seg å være vanskelig for Polstyanaja, men atleten ga et visst bidrag til Latvias anerkjennelse innen kunstnerisk gymnastikk.

«Sikkert for henne [Polstjanajai] det er veldig vanskelig. Hele livet, venner, familie er der, i Russland,» sa Prokofieva. «Hun kom hit for å trene, for å representere Latvia på et veldig bra nivå. Vi er nå gjenkjennelige som kunstneriske gymnaster takket være henne.»

Polstyanaya på latvisk Prokofieva var ikke involvert, men gymnastens intervjuer med russiske medier, der Gymnastikkforbundet og Latvia som helhet ble kritisert, er svært smertefulle.

«Ja, det er ikke hyggelig av ham [Polstjanajas] sider. Vi som forbund, tror jeg, gjorde henne en tjeneste,» understreket Prokofieva. «Jeg ble født her [Latvijā], men jeg fikk statsborgerskap gjennom naturalisering med mine språkkunnskaper. Jeg kan ikke språket helt, men jeg prøver. Jeg prøver å snakke, jeg prøver å gjøre noe bra. Det er ikke pent av ham.»

Prokofiev mener det

Polstjanajas presedens bør tjene som en leksjon for hele det latviske idrettsmiljøet.

Det vil si at statsborgerskap ikke kan gis for spesielle meritter, men må oppnås etter naturaliseringsprosedyrene som er etablert i landet.

Den latviske olympiske komité har en lignende oppfatning.

«Den latviske olympiske komité har ikke invitert og planlegger ikke å invitere idrettsutøvere til å få latvisk statsborgerskap for spesielle meritter. LOK støtter ikke denne typen handlinger, da den mener at idrettsutøvere bør skaffe seg latvisk statsborgerskap i den eksisterende prosedyren for å erverve latvisk statsborgerskap. statsborgerskap», sa Dace Gulbe, leder for LOKs kommunikasjonstjeneste. «For å bli en borger av Latvia, må en idrettsutøver med sin kunnskap om det latviske språket, historien og kulturen vise lojalitet til landet sitt og vilje til å bære Latvias navn til verden som en patriot av landet.»

Polstianaya fortsetter livet i Russland og fokuserte på å trene barn i sportsklubben «Spartak».

Polstyanaja beholder latvisk statsborgerskap, så hun vil kunne reise som statsborger i EU.

Statsborgerskap kan tilbakekalles i tilfeller der en person krever en voldelig styrt av statsmakten eller tjenestegjør i et annet lands væpnede styrker.

Saeima klarte neppe å gi statsborgerskap til idrettsutøvere for spesielle meritter til fordel for Latvia.

De mest bemerkelsesverdige eksemplene er fotballspillerne Andrejs Kostjuks og Ivans Sputajs, som allerede har avsluttet karrieren uten å spille en eneste kamp for det voksne latviske landslaget. På samme måte viste naturaliseringene til basketballspilleren Troy Ostler og fotballspilleren Christian Torres seg å være et tomt mål.

I Ostlers tilfelle begrunnet Saeima-medlemmene beslutningen om å gi statsborgerskap med at det latviske basketballagets kvalifisering til de olympiske leker i Athen 2004 dermed ville bli tilrettelagt. I virkeligheten, i det europeiske basketballmesterskapet i 2003, tapte Latvia alle kampene med Ostler i oppstillingen, men spilleren ankom turneringen i dårlig fysisk form og uten noen spesiell motivasjon.

På den annen side, i 2016, skrev daværende ordfører i Liepāja, Uldis Sesks, samt treneren for landslaget, Marians Pahars, og generalsekretæren i det latviske fotballforbundet, Jānis Mežeckis, anbefalingsbrev til argentineren. Torres. Pahars og Mežeckis forklarte Saeima-medlemmene at ved å gi Torres statsborgerskap, ville de allerede utmerkede sjansene for å nå VM-sluttspillet for første gang fremmes, da kvalifiseringsgruppen ville være svært nyttig for Latvia. I realiteten klarte Latvia bare å slå Andorra, men Torres spilte kun to kamper i hele kvalifiseringssyklusen.

Til tross for den negative opplevelsen, dukker det fortsatt opp fra tid til annen samtaler om å integrere latviske idrettsklubber med idrettsutøvere fra andre land.

Rapporter en feil