Og nå er over 28.000 kunstverk fra den store ekspresjonistiske «familien» – inkludert hans mest kjente verk, The Shout – flyttet under ett tak til det enorme, nybygde Munch-museet (MUNCH) ved Oslofjordens bredder. i bydel Bjørvika.

Si farvel til det gamle forlatte og dårlig bevarte Munchmuseet i utkanten av den norske hovedstaden. I 2004 stjal væpnede ranere maleriet «Cry» og et annet mesterverk av kunstneren «Madonna» fra dette museet. To år senere ble de funnet.

Museet åpnet for publikum sist fredag. Denne elegante og romslige moderne bygningen ligger i hjertet av Oslo og har fått blandede anmeldelser.

– Dette er nok det største museet for en enkelt kunstner, sa Stein Olav Henrichsen, direktør ved museet. De 13 etasjene i bygget dekker over 26.000 kvadratmeter, fem ganger mer enn det gamle Tøyen Museum, bygget i 1963.

Enslige og barnløse E. Munch (1863-1944) overlot sine arbeider til Oslo kommune i testamente. På den tiden var Norge okkupert av nazistene, som anså ekspresjonismens pioner for å være skaperen av «degenerert kunst».

Det nye museet, som dukker opp ved bredden av fjorden nær byens berømte operahus, søker å rette opp den historiske feilen ved å gi den verdenskjente kunstneren bygningen hans verk fortjener.

Det anslås at en halv million mennesker besøker museet hvert år, og selve museet forventer mer enn en million. Disse seerne vil alltid ha en permanent utstilling på rundt to hundre verk.

Museet stiller også ut flere versjoner av det kjente verket «Shout»: et maleri, en tegning, seks litografier og flere skisser.

Den inneholder også andre mesterverk: Madonna, Vampyren, Det syke barnet og mindre kjente verk av E. Munch. Disse inkluderer skulpturer, fotografier og to enorme malerier – «Sol» og «Forskere» – som måtte lastes inn i museet gjennom et spesielt hull under byggingen.

«OG. Munch ønsket et museum. Han snakket om at barna hans tenkte på verkene og ønsket at de skulle være sammen, som en enkelt samling. Jeg tror han blir veldig glad for å se det, sier museumsinspektør Trine Otte Bak Nielsen.

Selve bygget har ikke sluppet unna blandede vurderinger. Noen ble sittende fast i formen, andre i vinduene.

Stian Lysberg Solum / NTB nuotrauka

Tilbake i 2019 skjelte kunsthistoriker Tommy Sorbo ut prosjektet, og hevdet at det ville «forurense Oslo» og være en «forestående katastrofe». I dag deler han dette synspunktet, «i hvert fall for utsiden og inngangen».

«Lobbyen minner om en flyplass, et lager, et hotell eller et næringsbygg. Valget av farger og materialer gjenspeiler slett ikke det faktum at verkene til en av de mest kjente kunstnerne i verden vurderes her.» sa Lo kunsthistoriker.

Museumsledelsen avviser kritikken og forklarer at museet skal provosere folk på akkurat samme måte som Munchs arbeid en gang gjorde.

«Bygningen er perfekt for disse kreasjonene fordi den er majestetisk, brutal. Du danner deg uansett din egen mening om det», forklarte SO Henrichsen, direktør ved museet.

Gjennom tiden ble Munchs arbeid gjentatte ganger konsentrert. Det mest imponerende var selvsagt det nevnte ranet midt på den hvite dagen i 2004. Og vil sikkerheten ivaretas i det nye museet?

«Det er sannsynligvis den sikreste bygningen i Norge, selv om den ikke ser riktig ut der. Sikkerheten er veldig subtil: vi vil at folk skal fokusere på den kunstneriske opplevelsen. Jeg kan forsikre alle om at det definitivt ikke vil være noen tyverier her,» han forsikret SÅ Henrichsen.

I sin hovedtale på museet sa Kong Harald at Munchs arbeid tilhører alle: «Jeg kan si på vegne av alle at vi gledet oss til å gjøre det. Vi kan endelig åpne dørene for en ny attraksjon, ikke bare i hovedstaden vår, men også i Norge og rundt om i verden.»

Oslo-ordfører Marianne Borgen understreket at det nye museet gir mulighet til å lære om kunst på nye måter, ikke bare for voksne, men også for barn.

Munchmuseet har 350 ansatte og har utstillingshaller, butikk, flere restauranter, bibliotek og verksteder.

I 2008, etter år med diskusjoner, godkjente Oslo kommune endelig byggingen av et nytt Munch-museum. Det ble designet av det spanske arkitektfirmaet Herreros Arquitectos.

Utarbeidet av thelocal.no og norwaytoday.info.