Beskyttelsestiltak for europeisk ål bør utvides til alle EU-farvann, inkludert Østersjøen.

Samtidig bemerker Forsvarsdepartementet at det under rådsmøtet gjentatte ganger ble understreket at fiske ikke er den viktigste og eneste årsaken til å påvirke tilstanden til ål. Det må vurderes ytterligere hvordan faktorer som tap av habitater for ål og forstyrrelse av trekkveier i elver, økt forurensning, spredning av sykdom, virkningen av rovfugler og -dyr, ulovlig høsting og handel med ål og til slutt , hvordan håndtere konsekvensene av klimaendringer.

Videre ble i rådsmøtet besluttet EU-medlemsstatenes fiskemuligheter i 2023 i de ulike farvannene som skyller kystene til EU-medlemsstatene, samt i det åpne hav i Atlanterhavet.

Departementet opplyser at Latvias direkte interesser gjaldt fiskemuligheter i den nordlige delen av Atlanterhavet, da denne forskriften ikke gjaldt fiske i Østersjøen, som forskriften ble vedtatt for allerede i oktober i år.

På rådsmøtet understreket Latvia at siden 2017 kan medlemslandene ikke bruke krabbefiskemulighetene som er gitt i Svalbardfarvann. Arktisk krabbefiske er avgjørende for Latvia, derfor inviteres EF til å handle mer proaktivt for å sikre at mulighetene som tilbys av lovgivningen blir brukt av medlemsstatene.

Departementet understreker at det er uakseptabelt for Latvia at EUs medlemsland ikke kan utøve sine fiskerettigheter i disse farvannene på grunn av uenigheter mellom Norge og EU om fiskerispørsmål.

Samtidig diskuterte styremøtet også situasjonen i landbruksmarkedet og løsninger for å stabilisere situasjonen i landbruksmatsektoren i forbindelse med krigen i Ukraina.

Ifølge innenriksdepartementet gjentok Latvia under møtet at matproduksjon og landbruk er et spørsmål om nasjonal sikkerhet, derfor er det viktig å sikre landbruksbedriftenes evne til å fortsette å jobbe i en krisesituasjon og tilpasse seg markedsforholdene. Støttetiltak må implementeres, så Latvia har indikert at det bør være mulig å bruke landbruksreserven til EUs felles landbrukspolitikk for å støtte industrien i 2023.

Latvia antydet også at det er viktig å endre prinsippene for fordeling av finansiering mellom medlemslandene, for eksempel på grunnlag av prisvekst på energiressurser. På denne måten støtte de landene som har lidd mest i denne krisen.

Raivis Kronbergs, statssekretær i Landbruksdepartementet, deltok på møtet til EUs landbruks- og fiskeriministres råd i Brussel fra 11. til 13. desember.