Det er en bane, det er ingen idrettsutøvere. For Norge støtter ikke akesport, men de holder sporet

Det er betydelig at nordmennene ikke en gang hadde bob på Lillehammer i 1994, selv om to år tidligere hadde et mannskap på to deltatt i Albertville. Sist nordmennene konkurrerte i bob i de olympiske leker var i 2002 i Salt Lake City, da både to- og firemannsmannskaper tok banen. Siden den gang har ingen utøver vært i OL, ikke engang i monobobs-løpet i 2022 i Beijing. I 2017 deltok nordmennene sist i verdensmesterskapet, men denne sesongen deltok mannskapet på duoen på etappen i europacupen på Lillehammer, men utøverne konkurrerte ikke utenfor Norge.

Innholdet vil fortsette etter kunngjøringen

Reklame

Norges største prestasjon innen rennes-sporten ligger i skjelettet, selv om de også da må kalles delvise. Mesteren av de olympiske leker 2006, Maija Pedersen, representerte nemlig hjemlandet Sveits på toppen av karrieren. Han har bodd og trent i Norge siden 2000, etter å ha giftet seg med Snorri Pedersen, som ble nummer 14 i skjelett ved Salt Lake City-lekene i 2002 og et medlem av dobbeltakemannskapet ved Albertville-lekene i 1992. innså at Maia Pedersen ble verdensmester for første gang. gang i 2001, og gjentok denne suksessen fire år senere. Det var først i 2017, da Pedersen kom tilbake til sporten og ble den eldste deltakeren i verdenscupen, at hun representerte Norge.

Blant utøverne født i Norge ble den høyeste plassen ved de olympiske leker erobret av Desiree Bjerke, niende i Torino i 2006, og nummer fem i 2007 ved verdensmesterskapet i Lake Placid. Den siste norske representanten i skjelettkonkurransen var Alexander Hansen, som endte blant topp 20 tre ganger i verdenscupen i 2020, og tok også en 20. plass under OL i PyeongChang. Hansen er også den siste representanten for Norge ved verdensmesterskapet (2019).

Norges eneste medaljer i Rennes-idretten er i paralympisk idrett: Guros Konstanse Fronsdahl tok bronse i Lillehammer-VM i 2018 og vant verdenscupetappen i Calgary, mens Kenneth Jorgensen tok sølv og bronse i verdenscupetappene på Lillehammer.

Det var ikke lønnsomt å arrangere europamesterskapet

I Latvia har diskusjonene blitt stadig heftigere om Sigulda bob- og akebane, der staten årlig investerer en sum penger til søksmål. Mer enn 300.000 har jevnlig blitt bevilget til Siguldabanen i statstilskudd de siste årene, men i 2021, på grunn av krisesituasjonen forårsaket av pandemien, er ytterligere 226.000 bevilget.

Lillehammerbanen tilhører selskapet «Lillehammer Olympiapark», heleid av Lillehammer kommune. Selskapet drifter alle de olympiske idrettsanleggene på Lillehammer (ishockeyarena «Håkons Hall», skistadion «Birkebeineren», hopparenaen «Lysgårdsbakkene», «Lillehammer Snowpark», bob og akebane), som kommunen tildeler totalt. rundt 1,34 millioner euro per år. Innlandetes Filke (fylke) subsidierer driften av rullebanen med 92.000 euro i året, mens den norske regjeringen bevilger 295.000 euro i året, altså totalt rundt 387.000.

Foto: olympiaparken.no


«Bedriften arrangerer også mange internasjonale idrettsarrangementer på Lillehammer og med deres hjelp tjener vi pengene som trengs for å opprettholde idrettsbasen. Vi investerer også i langsiktige lønnsomme løsninger. I 2022 hadde selskapet en omsetning på rundt ni millioner euro. ” fortalte tidligere banesjef Jans til media MVP Odvars Tangens, som i dag er ansvarlig for sikkerhetstiltak ved Lillehammer Olympiapark og er involvert i alle internasjonale arrangementer som foregår på banen.

Lillehammer krets har i dag 12 årsverk, hvorav tre i hovedsak driver med idrett og reiseliv, mens ni ansatte driver med drift og vedlikehold av anlegget. I tillegg jobber 8-10 deltidsansatte på banen.

Observasjonene til Daiņas Dukurs, tidligere direktør i Sigulda-kretsen, viser at det er svært få ansatte ved Lillehammer-kretsen, fordi samme person utfører flere jobber. «Det forklarer problemene med iskvaliteten, fordi de bare ikke har den muligheten. Gulvene støpes med en brannslange, banen endrer konfigurasjon, slik at de går inn i svingen på et annet tidspunkt hvert år. De har mekanisk laget et apparat som planlegger isen, selv om den her og andre steder i verden er håndlaget. Det bør også tas med i betraktningen at luftfuktigheten i Lillehammer ikke er like høy og temperatursvingningene ikke er like drastiske som i Sigulda «De don ikke organisere store spill, de bygger ikke VIP-rom, de ansetter ikke DJ-er. De holder europacupen på et slikt nivå at de forbereder isen og samler inn penger til forsøk. Jeg forstår at strøm er billig for dem fordi banen var opplyst dag og natt. Dette overrasket meg.»

Stanford Bone

"Typisk alkoholutøver. Subtilt sjarmerende sosiale medier-elsker. Freelance zombie-forsker. Popkultur-banebryter."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *