Siden begynnelsen av denne uken har Europas største gassleverandør, Gazprom, sluttet å levere gass til Tyskland gjennom Yamal-rørledningen. George Zachman, en energiekspert ved BP, sier at det kan være basert på økonomiske beregninger fra et russisk statseid foretak Uavhengig tenketank Bruegel i Brussel.

Russland har stanset gassforsyningen til Tyskland gjennom Yamal-Europe-rørledningen. Hva skjedde egentlig der?

GEORGE ZATCHMAN: I tråd med kapasitetsreserver for rørledninger, har ikke Gazprom reservert noen langsiktig transportkapasitet for 2021/2022 – altså fra 1. oktober – om sommeren via Yamal. I stedet foretok han kun korttidsbestillinger – og færre og færre. Siden den gang har gassstrømmene gått betydelig ned: i stedet for 110 millioner kubikkmeter har det noen ganger passert mindre enn 30 millioner kubikkmeter. Denne uken stoppet gassstrømmen gjennom rørledningen til Tyskland helt opp.

Hva betyr dette for Polen, som hovedsakelig forsynes av Yamal-rørledningen?

Vanligvis selger Gazprom ikke gass direkte til Polen, men til tyske kjøpere, som igjen leverer gass til polske sluttkunder eller industribedrifter. Gass er reservert som standard. Siden noe av denne gassen allerede strømmer inn i Polen, går mindre russisk gass direkte til Tyskland. Denne virtuelle gassstrømmen fungerer bare mens det er en reell gassstrøm og den ikke lenger eksisterer. Det betyr at Polen nå delvis må forsynes av Tyskland.

Hvor kommer dette bruddet fra?

Det er foreløpig uklart hvorfor dette er Yamal-rørledningen. Fordi Gazprom har andre måter å oppføre seg på som de kan bruke. For eksempel opererer Nord Stream 1, som drives av de samme russiske gassfeltene, fortsatt med full kapasitet, muligens også via Gazprom-rørledningen. TurkStream-linjen fra Tyrkia brukes også i økende grad. Generelt blir det derfor transportert mindre gass og gassen som tilføres strømmer hovedsakelig gjennom Gazproms rørledninger.

Hvordan forklarer Russland nedgangen i gasseksporten?

Årsakene har endret seg flere ganger i løpet av året. Først ble det sagt «vi trenger gass selv for å fylle lagrene våre», så «det var et teknisk problem i Sibir» og «vi har bare gass i nye felt», og så «nok en gang trenger vi mer gass i Russland» . Samtidig har det blitt antydet at Gazprom vil tilby mer i tilfelle lanseringen av Nord Stream 2.

Hvilket av følgende utsagn er sant nå? Noen observatører tviler på de politiske årsakene bak denne bevegelsen …

Det er faktisk bare to alternativer: enten vil du ikke eller så kan du ikke levere mer gass. Det er vanskelig å verifisere. Samlet sett kan det imidlertid hevdes at Europa ikke ble behandlet som en høflig kunde som ble informert på forhånd om leveringsproblemer og derfor søkte løsninger sammen. Hvis jeg legger til dette den enorme økningen i gasseksport til Tyrkia, ærlig talt, er resultatene ovenfor for meg uforenlige med å handle «i god tro».

På russisk side skal de jobbe i kommersielle formål. Hva er de økonomiske argumentene for å stoppe gassstrømmen gjennom Yamal-rørledningen?

Dette bringer oss tilbake til spørsmålet: er det ingen gass tilgjengelig, eller du vil bare ikke koble den til. Hvis det ikke er gass, er det en forretningsårsak, hvis du ikke vil koble til den er det ikke en forretningsårsak. I lys av den enorme økningen i gassprisene, vil Russland måtte sende Europa det de kan gjøre uten kommersielt. Begrensningen er imidlertid nødvendig her.

Hva vil bli?

Gassmarkedet er organisert på en slik måte at det benyttes langsiktige spotindekserte kontrakter. Det betyr at de som ønsker å bli forsynt med gass drar nytte av en langsiktig kontrakt; Prisen er nå indeksert til gjeldende gasspris. Med Gazproms 40 % markedsandel vil lavere forsyninger føre til høyere priser i EU. Derfor kan Gazprom beregne at merinntekten fra høyere salg er mindre enn tapt fortjeneste på grunn av lavere priser på volumer solgt under langsiktige kontrakter. Derfor kan det være mer lønnsomt for Gazprom å stole på høyere priser på langsiktige kontrakter og gi litt mindre gass i retur.

Hva betyr dette for det europeiske gassmarkedet på mellomlang sikt?

I Europa ble det forsøkt å skape et marked som tillot på den ene siden å kjøpe fra andre ved problemer med en leverandør, og i gunstige tider stole på den billigste leverandøren. For å få til dette er LPG-stasjonene utvidet relativt betydelig og så langt har denne modellen fungert bra. For vi har en krise med Russland som har en enorm innvirkning på prisene, men for øyeblikket får vi fortsatt gass. Norge tilbyr nå for eksempel mer, ikke minst fordi prisene er høye. Vi får se i løpet av de neste månedene om dette vil være nok.

Hvor trygge er vi med gass fra Russland?

Vi har allerede sett nærmere på vintersituasjonen i Bruegel, og hvis Gazprom oppfyller sine forpliktelser, som vi forestiller oss, må du overleve en ganske kald vinter. Som situasjonen viser meg, vil ikke Gazprom kunne skape reelle flaskehalser i EU dersom det ikke faller under minimumsbeløpene som er garantert i kontrakten. Men dersom det oppstår tekniske problemer eller Russland bestemmer seg for ikke å oppfylle sine forsyningsforpliktelser, kan det være relativt vanskelig å møte normal etterspørsel med tilgjengelig forsyning.

Spenningen i konflikten i Ukraina spiller også en rolle på bakgrunn av gassforsyninger. Forventer du at Russland vil fortsette å kutte gassforsyningen i denne sammenhengen?

Dette ville være en smertefull eskalering av Russlands unnlatelse av å gjennomføre sine gassforsyningskontrakter. For på sikt vil det skade handelsforbindelsene mellom Russland og Europa. Derfor vil du i listen over eskaleringsnivåer finne en slik eskalering relativt langt unna.

I hvilken grad er Ukraina for øyeblikket påvirket av nedgangen i gassforsyningen?

Situasjonen i Ukraina kan allerede bli vanskelig igjen. Hvis det ikke er mer gasstransit dit – som heldigvis er forutsett i kontrakten – vil det være svært vanskelig å forsyne Ukraina med gass fra Vesten. Gasslagrene i Ukraina er nå så fulle at de knapt er tilstrekkelige. Problemene i elektrisitetssektoren er imidlertid så store at det kan bli nødvendig å generere elektrisitet fra gass. Så det er usikkert om minnet fortsatt vil være tilstrekkelig. Siden Ukraina også er viktig i geopolitisk sammenheng, må det vurderes i et pan-europeisk perspektiv.

Med andre ord, hvilket scenario er vi på vei mot i de kommende månedene?

Jeg vil gjerne komme tilbake til dagens situasjon. For ærlig talt ble jeg overrasket over å se hvor mye den annerledes fleksibiliteten påvirket henne. Hvor mye mer har for eksempel Norge klart å spare og hvor raskt flytende gass kan nå Europa til tross for trange verdensmarkeder. Dette faktum kan tyde på for Gazprom at konfrontasjonsstrategien ikke kan vinnes i Europa. Hvis Europa beviser at det finnes nok alternativer og hvis Gazprom til slutt truer med å kaste bort sin markedsmakt, kan dette være løsningen på dagens situasjon. Det ville vært et positivt scenario.

Hva bør Europa gjøre for ham?

For å gjøre dette må du opprettholde integriteten til det indre markedet, sørge for større gassforsyning og kanskje til og med komme med ideer for å redusere etterspørselen på steder der det ikke skader. Da får du i det minste en bedre forhandlingsposisjon. Situasjonen i de kommende månedene kan imidlertid påvirkes av mange faktorer. Spesielt kaldt denne vinteren eller svikt i et gassfelt i Norge øker presset på markedene. Det samme gjelder hvis etterspørselen vokser seg sterkere andre steder, som i Kina. Det ville gjøre ting vanskeligere. Så nå befinner vi oss i en situasjon hvor vi ikke lenger har full kontroll over vår skjebne.

Georges Zachman er en senior ansatt i den uavhengige Brussel-tenketanken Bruegel. Hans forskningsinteresser inkluderer europeisk energi- og klimapolitikk, inkludert europeisk kvotehandel, det europeiske elektrisitetsmarkedet og europeisk fornybar energipolitikk. Christian Kreider snakket med ham.

Dette var første gang intervjuet dukket opp Hovedstad.