Det er ingen tvil om at denne forespørselen vil bli avvist.

Pårørende til ofrene frykter imidlertid at ABBrave vil bruke rettsmøtet som en plattform for å spre sine politiske synspunkter og oppfordre det til ikke å få den oppmerksomheten det søker.

Sør-Telemark regionrett vil vurdere ABBreiviks prøveløslatelse på sikkerhetsgrunner ved Hay Prison Gym, hvor han sitter fengslet.

I 2012 ble ABBreivik dømt til 21 års fengsel av retten for å ha drept 77 mennesker. Straffen kan forlenges dersom den fortsatt anses som en fare for samfunnet.

Den gang var dette den strengeste straffen etter norsk lov. Lovene ble senere endret for å tillate lengre fengselsstraff.

Ti år senere, i fengselet, fikk ABBreivikas først retten til å søke prøveløslatelse.

22. juli 2011 drepte ABBreivik, nå 42 år, totalt 77 mennesker.

Først sprengte han en varebil lastet med eksplosiver nær en regjeringsbygning i Oslo. Etter en eksplosjon som tok livet av åtte mennesker, reiste ABBreivikas til øya Utioja, hvor ytterligere 69 mennesker ble skutt og drept i en sommerleir i Arbeiderpartiets ungdomslag.

Han sa at han drepte ofrene sine fordi de fremmet multikulturalisme.

Ingen omvendelse

Dette var de dødeligste angrepene i Norge siden andre verdenskrig. Det er ingen tvil om at retten vil avslå ABBreiviks anmodning om tidlig løslatelse.

– I Norge, som i enhver annen rettsstat, har en internert rett til å søke prøveløslatelse, og ABBryvik har bestemt seg for å utøve den retten, sier advokaten hans, Øystein Storrvik, til AFP.

I retten og i alle sine tidligere kommentarer sa ABBreivik at han tok avstand fra volden.

Men Tore Bjorgo, leder for Senter for ekstremismestudier (C-REX) ved Universitetet i Oslo, sa: «Ideologisk sett har han ikke blitt en mindre ekstremist».

«Nå presenterer han seg selv som en nasjonalsosialist og selv om han sier at i det minste for ham er den væpnede kampen en saga blott, har han ikke tatt avstand på noen måte fra massakrene han organiserte og som han anser som absolutt legitime,» han sa.

I 2016 likestilte ABBreivik seg selv med Nelson Mandela i sin rettsklage for hans isolasjon i fengsel, og hevdet at han gikk fra en væpnet konflikt til en politisk kamp.

Denne ekstremisten, som drepte de fleste av sine ofre med et slag i hodet, har imidlertid aldri vist noen tegn til omvendelse.

Hver gang han gikk til retten spredte han propaganda som skisserte 1,5 tusen. i manifestet han publiserte før massakren. Under møtene viste ABBreivik også en honnør til nazistene og underviste i monologer gjennomsyret av ekstremistisk ideologi.

En «stor belastning» for familier

For pårørende til ofrene har hvert rettsmøte og ABBrivik-opptredener under samme blitt en vanskelig prøvelse.

Før den siste høringen, som vil vare i tre dager og sendes direkte, sa Victims Support Group at de ønsket å «oppmuntre til så lite oppmerksomhet som mulig til terroristen og hans budskap».

– Enhver omtale av denne saken, og terroristen spesielt, er en enorm belastning for overlevende, foreldre og alle som er berørt av terrorangrepene i Norge, sa gruppen.

Massakren i 2011 utløste andre angrep, inkludert de i Christchurch, New Zealand, i mars 2019, da en mann som ble erklært tilhenger av hvite i to moskeer drepte 51 mennesker og skadet 40 andre.

I Norge er det så å si ikke snakk om ABBreiviks rett til å bli løslatt snart etter bare ti års fengsel, da det ikke er tvil om at han vil bli avvist.

Det er mer bekymring for oppmerksomheten ekstremisten vil få ved behandling av søknaden.

«Jeg synes det er absurd at han skal få så mye oppmerksomhet når han ber om å bli løslatt etter bare ti år i fengsel,» mistet Lisbeth Kristine Royneland, lederen for støttegruppen, sin 18 år gamle datter i angrepet på Utio for Kringkasteren norske NRK.

Til tross for den eksepsjonelle karakteren av ABBreiviks forbrytelser, understreker Norge at de behandler ham som enhver annen fange.

I 2016 ble ABBreivik, som har tre kameraer i fengsel, en TV, en DVD-spiller, en videospillkonsoll og en skrivemaskin, funnet skyldig av den norske staten for «umenneskelig» og «nedverdigende» behandling fordi han ble holdt atskilt fra andre. fanger.

Lagmannsretten opphevet denne kjennelsen.

– Rettssakene og måten de gikk på er på en måte en seier for rettssikkerheten mot terroristen Breivik, sa C-REX-sjef Tjorg.