Ifølge norske medier bekreftet retten at Vlantana Norge brukte fiktiv arbeidstidsregnskap, og dermed reduserte sjåførenes juridiske ansvar.

Ved å vurdere bevisene i saken, finner retten det sannsynlig at Vlantana Norge vil anvende et konsistent, arbeidskrevende system ved stadig å fylle ut blindstemmesedler, heter det i kjennelsen.

Retten finner at dette ble gjort for å fremskaffe fiktive dokumenter om at de betalte lønn under gjeldende minstesats.

Retten slo også fast at V. Stonius Jr., president og tidligere daglig leder i Vlantana Norge Jr., var personlig ansvarlig for de økonomiske tapene sjåførene ble påført som følge av systematisk manglende betaling.

I praksis er det nødvendig at Mr. Stoniuig betaler over halvparten av innvilget beløp til sjåførene. Han ble også dømt til å betale 6,7 millioner. kr ser etter advokatsalærer.

Det er avgitt noen vitneforklaringer i retten som viser avvik mellom den faktiske arbeidstiden til en Vlantana Norge-sjåfør og erklæreren.

For eksempel betalte det litauiske selskapet PostNord 12 timer for å jobbe for selskapet, men sjåførene oppga at sjåførene bare jobbet 4,5 timer.

V minner om at et av de største litauiske selskapene, Vlantana, mistet sin driftslisens i Norge og ble det første selskapet i landet som har tilbakekalt denne lisensen for brudd på arbeidsreglene.

Tidligere i fjor ble det kjent at totalt over 300 brudd på Vlantana Norge ble oppdaget, knyttet til organisering av arbeidet og resten av sjåføren, systematisk forfalskning av arbeidstidsregistrering og utbetaling.

Selskapet innrømmet selv bruddene, men bestred omfanget og hevdet at de skyldtes menneskelig feil.