Den internasjonale kvinnedagen: portretter av tre Nobels fredsprisvinnere

De internasjonale kvinners rettighetsdag feires på 8. mars i verden. Hun er symbolet på kjempe for kvinners rettigheter mot ulikheter. Denne dagen hyller kampene forLikestilling. Mange kvinner er forpliktet til en mer rettferdig verden. Når det gjelder likestilling, er Norge rangerer nummer to av 153 land, ifølge World Economic Forums 2020-rapport. Norge er også landet der Nobels fredspris. For å feire denne dagen trekker vi frem tre kvinner som har vunnet denne prestisjetunge prisen.

Nadia Murad, et internasjonalt ikon som har brutt tabuer

I 2018 mottar irakiske Nadia Murad Nobels fredspris for hans kamp for å få slutt på bruken av seksuell vold som krigsvåpen. Han vinner denne prisen sammen med Dr. Denis Mukwege, begge ledere innen bevisstgjøring av seksuell vold i væpnet konflikt. En mye verdsatt pris som aldri har vakt så mye ros.

Som tusenvis av jenter og kvinner i samfunnet hennes, ble Nadia Murad slaveret av jihadistgruppen Den islamske staten (IS) i 2014, før hun flyktet.

» Jeg ble voldtatt av en gruppe menn til jeg mistet bevisstheten «. For FNs sikkerhetsråd ga Nadia Murad Basee Taha, den da unge 21 år gamle kvinnen som ble kidnappet av Daesh i Irak, en skremmende beretning om fengslingen hennes. Hun forteller om hennes kidnapping fra en irakisk landsby, med hans familie og 150 andre yazidi-familier, denne kurdiske etniske minoriteten som følger en religion som har sine røtter i det gamle Iran.» På veien ydmyket krigerne oss, «den unge kvinnen beskrevet på forsamlingen.» De rørte ved oss ​​og voldtok oss. De tok oss med til Mosul, til en bygning der tusenvis av yazidiske kvinner og barn ble solgt som slaver.«

Nadia Murad, Nobels fredspris 2018 @ Norvege-fr.com

Malala Yousafzai, det globale ikonet for kampen for jenters utdanning

Den unge pakistanske Malala Yousafzaï mottok Nobels fredspris onsdag 10. desember 2014 i Oslo. Hun lovet å kjempe til den dagen hun så «alle barna på skolen». Dermed blir hun den yngste vinneren i Nobelprisens historie. Malalas forlovelse kostet ham imidlertid nesten livet. Den 9. oktober 2012 snappet Taliban skolebussen hans i Swat-dalen og skjøt ham i hodet. I dag er det fortsatt under trusselen fra islamistene.

» Hvorfor er de såkalt mektige landene så sterke i å forårsake kriger, men så svake i å få til fred? Hvorfor er det så enkelt å donere våpen når det er så vanskelig å donere bøker? Hvorfor er det så enkelt å bygge stridsvogner, men så vanskelig å bygge skoler? sa Malala under seremonien. Med denne prisen beriker Malala en allerede rik palmarès. Invitert til Det hvite hus så vel som Buckingham Palace eller FNs plattform, mottar hun en rekke priser, gir ut en selvbiografi og møter den internasjonale eliten. Den unge pakistanske kvinnen utelukker ikke å bli statsminister i landet sitt en dag for å fortsette å tjene sin sak.

Malala Yousafzai, Nobels fredspris 2014
Malala Yousafzai, Nobels fredspris 2014 @ Odd ANDERSEN

Aung San Suu Kyi, figur av kampen for demokrati

Aung San Suu Kyi vant Nobels fredspris i 1991, men den ble offisielt presentert for ham i 2012 av Nobelkomiteen i Oslo. Det var den eldste sønnen, Alexander Aris, som mottok prisen i hans sted og holdt en rørende tale i hans navn 10. desember 1991 i Oslo. Hun hadde uttalt at moren hennes hadde tatt imot Nobels fredspris på vegne av det burmesiske folket, og mente at den tilhørte alle menn, kvinner og barn som fortsetter å ofre deres velvære, frihet og liv for jakten på et demokratisk Burma.

Aung San Suu Kyi ble satt i husarrest eller husarrest i mer enn to tiår av landets militærregime etter å ha vunnet nasjonale valg. Han sa alltid at hans første utenlandsdestinasjon ville være Norge. Han vant Raftoprisen for sitt forsvar av menneskerettighetene i Bergen i 1990 og Nobelprisen året etter. Hun hadde fått offisielt tillatelse til å forlate landet, men hun hadde ikke turt å gjøre det i frykt for at hun ikke skulle få reise tilbake.

Aung San Suu Kyi, Nobels fredspris 1991
Aung San Suu Kyi, Nobels fredspris 1991

Imidlertid vil den burmesiske regjeringssjefen i 2017 tiltrekke seg mye kritikk. Det tidligere ikonet blir sterkt kritisert for sin taushet om tilstanden til rohingyaene, en muslimsk minoritetsoffer for forfølgelse i Burma. En begjæring fra mange vinnere av Nobels fredspris som kommer for å be om å få prisen trukket tilbake. Burma har blitt anklaget for folkemord for Den internasjonale domstolen.

I 2016 vant Aung San Suu Kyi valget til landets nasjonalforsamling og etablerte demokrati der. Et demokrati truet siden 1. februar 2021. Lady of Rangoon blir styrtet av hæren og befinner seg igjen i husarrest. Militæret fikk tilbake makten og unntakstilstand ble erklært for ett år. Militæret hevdet å ha handlet for å bevare stabiliteten til staten og fordømte massiv svindel og uregelmessigheter i lovvalget i november 2020 vunnet av Aung San Suu Kyi. Han oppfordret befolkningen til ikke å akseptere kuppet. Siden den gang har landet vært plaget av en rekke demonstrasjoner. En fagforeningsoppfordring om en generalstreik for å legge press på juntaen er iverksatt. Til tross for undertrykkelsen og trusler, fortsetter pro-demokratiske demonstranter å vise sin støtte til Aung San Suu Kyi.

De andre Nobels fredsprisvinnere

1905: Bertah Von Suttner – Østerrike / 1931: Jane Addam – USA / 1946: Emily Greene Bath – USA / 1976: Mairead Corrigan – Nord-Irland / 1976: Betty Williams – Nord-Irland / 1979: Mother Teresa82 – India / 19dal – Sverige / 1992: Rigoberta Menchu ​​​​Tum – Guatemala / 1997: Jody Williams – USA / 2003: Shirin Ebadi – Nord-Irland / 2004: Wangari Maathai – Kenya / 2011: Leymah Gbowee – Libya / 2011 – 1 – 1 Tawaken Karman : Ellen Johnson Sirleaf – Liberia

Historien om 8. mars i Norge på noen få datoer

  • 1908: Det amerikanske sosialistpartiet spør samfunnet » Democratic Society of Women »Organiser en nasjonal kvinnedag. 8. mars arrangeres en stor demonstrasjon med temaet kvinners stemmerett i New York. De amerikanske sosialistene bestemte da at siste søndag i februar skulle bli nasjonal kvinnedag. Denne dagen ble først arrangert i 1909.
  • 1910-15: Den tyske demokraten Clara Zetkin foreslår opprettelsen av en kvinnedag på den andre demokratiske sosiale kvinnekongressen i København i 1910, deltatt av 130 kvinner fra 16 land. Deres trosbekjennelse er » vi kvinner trenger frigjøring mer enn menn fordi vi er mer underdanige «. Norsk Kvinneforsamling var ikke interessert i en slik dag, da den ønsket å jobbe parallelt med menn. På den annen side ble stemmerett for kvinner i Norge nesten ervervet. Den» Democratic Society of Women Februar-datoen ble holdt, mens den første europeiske demonstrasjonen fant sted i Wien 18. mars. I St. Petersburg markerte kvinnene dagen som amerikanerne, den siste søndagen i februar, takket være Aleksandra Kollontaj.
  • 1915: det var ingen kvinnekongress i 1914 på grunn av krigen. Men i mars 1915 klarte Klara Zetkin å bringe kvinnene sammen på et møte i Sveits. Denne gangen ble kvinnedagen brukt til å protestere mot krigen. I Norge var den kjente feministen Aleksandra Kollontaj hovedtaler på et stort fredsmøte i Oslo.
  • 1917: Datoen 8. mars er endelig etter 1917. Demonstrasjonen var begynnelsen på februarrevolusjonen, hvor den russiske tsaren ble styrtet og en demokratisk regjering etablert. I følge den russiske kalenderen feiret kvinnene i Petrograd også denne datoen i 1917.
  • 1920: Det Norske Arbeiderparti og deres kvinneforsamling forenes » Komintern Hvem planla verdensrevolusjonen! I avisen» Den arbeidende kvinnen «(Den arbeidende kvinnen) vi leser:» Den internasjonale kommunistiske kvinnedagen er 8. mars. Dagen ble feiret med foredrag, møter og forestillinger.
  • 1922: Lenin bestemmer seg for å gjøre 8. mars til en kommunistisk høytid. I Russland regnes denne dagen nesten som en «fmødre «Dagen fortsatte å være knyttet til den kommunistiske bevegelsen inntil feminister ga dagen et annet innhold på 1960-tallet.
  • 1923: Det norske Arbeiderparti trekker seg fra » Komintern »Partiet er splittet og Norges Kommunistiske Parti opprettes. Kvinnene i arbeiderpartiet der arrangerer kvinneuke fra 8. til 15. mars, mens kommunistkvinnene feirer fra 2. til 9. mars. Kommunistiske kvinner har beholdt sin internasjonale inspirasjon i den ideologiske tradisjonen til Klara Zetkin. Husmorforeninger sluttet seg til kommunistene og deltok i deres møter og demonstrasjoner.
  • [1945:TheWorldAssemblyofDemocraticWomenvarsammensattavkvinnersomkomfraheleverden[1945:L’AssembleamondialedelledonnedemocraticheeracompostadadonneprovenientidatuttoilmondoPrendonolacelebrazionedell’8marzoelausanoperfareunacampagnaperlapaceneglianni’50e’60
  • 1972: Nye foreninger overtar feiringen av denne dagen. » Det kvinnelige ansiktet (Kvinnefronten) i Oslo, tar initiativ til verdensdemonstrasjonens første dag, og inviterer derfor alle andre kvinneforeninger til å delta.
  • 1975: Under det internasjonale kvinneåret i 1975 ble 8. mars erklært FNs internasjonale kvinnedag.
  • 1978: Den største demonstrasjonen finner sted 8. mars. Over 20 000 kvinner og menn demonstrerer over hele landet. To separate arrangementer finner sted i selve Oslo.

Osgar Glaziere

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *