Dette følger av den siste versjonen av dokumentutkastet mottatt av LETA-byrået, som inneholder mer enn 20 mål og indikasjoner for handling på helsefeltet.

Det er blant annet planlagt å øke offentlig sektors bevilgninger til helsevesenet ytterligere, med sikte på at helsesektorbudsjettet skal utgjøre minst 12 % av totale statsbudsjettutgifter, og dermed redusere høye direktebetalinger fra befolkningen og økonomiske barrierer for tilgang til helsetjenester.

Samtidig planlegger den nye regjeringen å ta grep for å øke kostnadseffektiviteten i helsesektoren, med sikte på å bruke de midlene som allerede er tildelt helsesektoren mer effektivt.

I følge gjeldende utkast til regjeringserklæringen legges det opp til å forbedre lønnssystemet til leger og de som arbeider i helsesektoren, samt sikre et tilstrekkelig antall statsbetalte studieplasser ved sykepleierbo og studieprogram .

Sammen med større sykehus planlegges det å etablere kompetansesentre eller metodisk ledelse innen satsingsområdene helse og rehabilitering, og det legges opp til å sikre tidligere oppdagelse av kreftsykdommer og bedre ivaretakelse av kreftpasienter.

Utkastet til erklæring slår fast at den nye regjeringen er forpliktet til å forbedre mødre- og barnehelsetjenesten, forbedre tilgjengeligheten og diagnostiseringen av psykiske helsetjenester, samt styrke den integrerte omsorgen ved å utvikle tjenester basert på tverrsektorielt samarbeid, inkludert korttidsomsorg. palliativ omsorg og hospitstjenester, og dermed minske gapet mellom helse-, sosial- og rehabiliteringstilbud.

På legemiddelområdet forventes det å fortsette å arbeide for friere og mer rettferdig konkurranse i legemiddelmarkedet, forbedre den nasjonale legemiddelpolitikken for å forbedre tilgjengeligheten av legemidler og redusere prisene på legemidler. Regjeringen vil også forplikte seg til å utvide utvalget av nasjonalt refusjonsberettigede legemidler.

I gjeldende versjon av erklæringen heter det også at Helsedepartementet i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Innenriksdepartementet vil styrke helsesektorens beredskap for akutte situasjoner, blant annet ved å sørge for organisering av samfunnssikkerheten. system og infrastruktur i sykehus, statlig metodisk støtte til utvikling av sivilforsvarsplaner i sykehus og andre medisinske institusjoner, sikre enhetlig og helhetlig gjennomføring av sivilforsvarsfunksjoner i hele helsevesenet.

Samtidig planlegger den nye regjeringen å satse på forskning og innovasjon, styrke helsesektorens styring og utvikle et moderne digitalt helsesystem.

Utkastet til erklæring inneholder i dag mer enn 300 mål, mål eller handlingspunkter i ulike sektorer.

Avstemningen i Saeima om den kommende andre regjeringen til statsminister Krišjānis Kariņas er berammet til onsdag 14. desember.

Rapporter en feil