Bokta analyserte i sin presentasjon hvor mange innbyggere som var i Latvia under de 11 Saeima-valgene, hvor mange som gikk for å stemme og hvordan de avga sin stemme. Den analyserer også hvor produktive valgene var: om stemmesedlene ble mottatt av alle velgerne og hvor mange som ikke var gyldige. Valgprosessen er også skissert skjematisk.

I følge den tidligere styrelederen for LVRTC, kunne online identifikasjon av eksterne personer sikres ved kvalifisert autentisering og sikre e-signatursertifikater, et online register over innbyggere, samt en oppfølgingssjekk, der personlige velgere kunne se en merkevare uavhengig av om de stemte på nett eller ikke.

Valghemmeligheten kan garanteres ved å kryptere hver velgers stemme med en spesiell CVK offentlig krypteringsnøkkel, som vil bli lagret på et trygt sted og på en enhet som ikke er koblet til nettverket og konstant overvåket. Det ville være en forhåndsrevidert og verifisert prosedyre der velgernes elektroniske signaturer vil bli separert og permanent ødelagt før avstemningen ble dekryptert. Et slikt valgsystem vil gi rett til å stemme flere ganger, samt å gå til valglokalet etter den elektroniske avstemningen.

For å sikre at stemmene er uforanderlige, vil det være nødvendig med et kvalifisert stemmesertifikat: en engangsgenerert PIN-kode som ikke kan endres eller fornyes, eller stemmen vil være kryptert uten mulighet for å endre den. Videre bør det sikres konstant overvåking av systemet.

Hva er, ifølge Bokta, hjørnesteinene i elektroniske valg? Det ville innebære å stemme ved valg før offisiell valgdag, og det ville også være mulig å stemme mer enn én gang: velgerens siste valg ville være gyldig. Samtidig vil muligheten for å gå elektronisk til valglokalet etter å ha sendt avstemningen ikke bli frarøvet: personlig stemmegivning vil ha topp prioritet.

Et slikt valg vil kun bruke kvalifiserte midler for autentisering, sikker elektronisk signatur og krypteringsnøkler fra en pålitelig sertifiseringstjenesteleverandør. Den sentrale valgkommisjonen og forfatningsdomstolen ville ha rett til å kansellere resultatene av de elektroniske valget. Bokta spekulerer også i at velgerne ville stole på slike valgresultater.

Den tidligere styrelederen for LVRTC listet også opp globale eksempler på elektroniske valg, og prioriterte våre estiske naboer.

Samferdselsdepartementet har allerede foreslått en konkret handlingsplan

Det er ikke kjent om Boktas presentasjon er årsaken, men sommeren samme år hadde Samferdselsdepartementet (MoT) forutsett opprettelsen av et valgsystem på Internett. På det tidspunktet, som rapportert av «Dienas Bizness», ble kostnaden for systemet estimert til 1.267 millioner lats (omtrent 1.803 millioner euro), som ville blitt finansiert over statsbudsjettet. Denne stemmeløsningen var forventet innført allerede ved kommunevalget 2013.

Det er sant at MoU-forslaget ikke ble realisert innen den opprinnelige fristen, og i november 2013 utarbeidet kommunikasjonsavdelingen i departementet presentasjonen «Internet Elections – Perspectives in Latvia». Departementet nevnte eksemplet med internettvalgpilotprosjektene til Estland og Norge.

Til fordel for disse valgene har departementet foreslått mulighet til å delta i valget for de som ville vært utenfor oppgitt bosted på offisiell valgdag. Dette vil fremme gjennomføringen av stemmerett og sikre deres lette tilgjengelighet for personer med motoriske funksjonshemninger og kan også appellere til den «elektroniske generasjonen».