Samtidig bemerker CSB at statistikkkontoret regelmessig vil informere publikum om antall eksportører og importører med spesifikke land av interesse, og slik statistikk vil gi grunnleggende informasjon for overvåking av transaksjoner med Russland og Hviterussland.

CSB-uttalelsen forklarer at Statistisk Kontor har evaluert sider ved metodikken for innsamling av utenrikshandelsstatistikk, samt selskapsavklaringer mottatt etter publisering av listen over eksporterende selskaper, som har betydelig innvirkning på analysen av listene over eksporterende selskaper. . importerende og eksporterende selskaper. Det ble konkludert med at flere forhold hindrer klare og objektive konklusjoner om selskapers import- og eksporttransaksjoner uten å vurdere detaljene i transaksjonen.

Blant disse angir statistikkkontoret at import telles i henhold til varens opprinnelsesland, hvis et land utenfor EU (EU) er involvert i transaksjonen, men i henhold til avsenderlandet, hvis transaksjonen involverer et EU-land. Dette betyr at import av et produkt med russisk opprinnelse fra Litauen vil bli registrert som import fra Litauen i utenrikshandel, mens import av et produkt med russisk opprinnelse fra Ukraina vil bli registrert som import fra Russland.

CSB nevner også et eksempel der et latvisk selskap importerer klær fra Ukraina som tidligere ble produsert i Russland. I utenrikshandelsstatistikk, i henhold til metoden beskrevet ovenfor, vil denne transaksjonen bli presentert som en import fra Russland, selv om det aktuelle selskapet sannsynligvis ikke har noen andre transaksjoner med Russland, og dets inkludering i listen over selskaper som importerer fra Russland vil definitivt forårsake en negativ reaksjon fra både selskapet og publikum. Dessuten er slike transaksjoner mange, i tillegg til det nevnte Ukraina, også fra Kasakhstan, Kirgisistan, Sveits, Norge og andre land.

Analysen av listen over eksporterende selskaper viser også at det er stor risiko for inkludering av «tilfeldige» transaksjoner. For eksempel importerte et latvisk selskap produksjonsutstyr fra et russisk selskap før februar 2022. Under driften av produksjonsutstyret oppdages en defekt og det latviske selskapet returnerer eller eksporterer slikt produksjonsutstyr til det berørte selskapet i Russland etter februar 2022 og er derfor inkludert i listen over selskaper som eksporterer til Russland.

Det er også tilfeller når selskapet eksporterer varer til andre land, men tollformaliteter utføres ved grensen til Russland. For eksempel eksporterer et latvisk selskap kosttilskudd beregnet på Kasakhstan og Usbekistan, men på grunn av geografiske forhold og transportkostnader gjør det det gjennom Russland, selv om selve produktet ikke forblir i Russland. Tolldokumenter utarbeides ved grensen til Russland, derfor angir tolldeklarasjonen Russland som siste mottaksland.

Listen kan også omfatte logistikkselskaper som eksporterer eller importerer varer på vegne av et annet selskap, som fullfører tollformaliteter. For eksempel, et selskap registrert i Latvia som driver med logistikktjenester, utarbeider eksportdeklarasjoner på vegne av et annet selskap og sender et produkt, for eksempel alkohol, til Russland. Det aktuelle logistikkselskapet vil være eksportør i de statistiske dataene.

Statistikkkontoret presiserer også at eksport- og importtransaksjoner der tollformaliteter er gjennomført på yttergrensen til et annet EU-land med et ikke-EU-land, ikke skal gjenspeiles i CSB-statistikken.

Det har allerede blitt rapportert at den 16. august i år instruerte daværende økonomiminister Ilze Indriksone (NA) CSB om å publisere listen over gründere som eksporterer til Russland og Hviterussland og oppdatere denne informasjonen en gang i måneden.

CSB publiserte 16. august listen over selskaper som har eksportert til Russland og Hviterussland siden begynnelsen av 2022 og i første halvdel av 2023.