Reservert for abonnenter
KRONISK. De tradisjonelle oppfordringene om å stemme for eller imot en av de to finalistene er over. Det er nå flere nyanser av støtte eller lås.
Av Sophie Coignard
Publisert på
Linken er kopiert
Kopier link
ENFør 2017 var det ganske enkelt. På slutten av første runde av presidentvalget ba høyresiden om å få stemme til høyrekandidaten som forble i valgkampen, og det samme gjorde venstresiden. Bortsett fra, selvfølgelig, i 2002, da en «republikansk front» reiste seg mot Jean-Marie Le Pen. Vellykket, ettersom avtroppende president Jacques Chirac vant med over 82 % av stemmene.
Helt klart, siden 2011, hadde Nicolas Sarkozy åpnet et første brudd i denne demningen for enhver pris, og oppfant «verken heller». Under avdelingsvalget i 2015, takket være de gode resultatene til UMP, som han da ledet, hadde han dermed avskjediget sosialistene og den ekstreme høyresiden rygg mot rygg, og anklaget dem for å relansere dette: han vil ikke stemme på verken Nasjonal Front eller for de som hever…
Kommentator
Det er ikke lenger mulig å reagere på artikler etter innsending av bidrag som ikke er i samsvar med Le Points moderasjonscharter.
Det er ikke lenger mulig å reagere på artikler etter innsending av bidrag som ikke er i samsvar med Le Points moderasjonscharter.
«Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic.»