Kristians Đedegor, Norges ambassadør i Latvia, «Latvijas Avīze», JSC «Latvijas Mediji»

Mest lest

TV24

«En russisk oberst som sammen med sin enhet begikk forbrytelser mot de fredelige innbyggerne i Buča er arrestert», avslører Slaidinš

En cocktail

Skrekk! Mistet mellom tre furutrær. Det er synd, han virket som en veldig kul fyr… Lauris Reiniks har blitt prisgitt sosiale nettbrukere. Hva gjorde musikeren?

Hviterussland Er slutten på diktatoren nær? Lukasjenko selv innrømmer til slutt at han har svært alvorlige helseproblemer

Les andre innlegg

Ingen vet med sikkerhet hva president Putins endelige, langsiktige plan for Ukraina vil være. Men vi kan konkludere med at militærmakt, brukt som et middel til et mål, har returnert til Europa. Og mentaliteten fra de siste århundrene har returnert til Moskva, ifølge hvilken grenser kan flyttes og store land kan herske over mindre naboer.

Det utenrikspolitiske miljøet er dystert. Europa er i en svært alvorlig situasjon. Det er nesten umulig å fatte, men Russland har angrepet flere deler av Ukraina, ikke bare de østlige provinsene Donetsk og Luhansk, som har vært under angrep siden 2014. I en timelang tale tidligere denne uken forklarte president Putin hvorfor invaderende deler Ukraina var lovlig. En logikk som ingen europeiske land har. I en times lang tale omskrev president Putin historien for å passe til budskapet hans og ignorerte avtalen og Russlands tidligere forpliktelser til Ukrainas suverenitet. Russiske tjenestemenn hevder til og med at Ukraina ikke har noen rett til å eksistere som en suveren stat og at konsentrasjonen av russisk militærmakt i og rundt Ukraina er massiv. Det triste resultatet er mange ofre, mange mennesker lider.

Vi har fått signalene for lenge siden. Russland brukte militærmakt mot sine naboer i 2008 og 2014. Russiske cybersikkerhets- og etterretningsoperasjoner har intensivert ikke bare mot Ukraina, men også mot andre europeiske land.

Kanskje vi ikke burde bli overrasket. Utenrikspolitikken gjenspeiler Russlands innenlandske utvikling, noe som gir grunn til bekymring. Demokratiet har gått i forfall gjennom årene. Grunnleggende friheter er marginalisert. Aktivistene står for retten. Menneskerettighetsorganisasjoner blir tvangsavviklet.

Fred og sikkerhet kan best oppnås gjennom forutsigbart internasjonalt samarbeid basert på folkeretten og fredelig løsning av tvister.

Samarbeid med våre NATO-allierte er grunnlaget for vår militære sikkerhet. Sikkerhetspolitikken skal være sunn, balansert og tydelig. Vi må styrke systemene som hindrer press. Det være seg FN, det internasjonale rettssystemet eller samarbeid med allierte og partnere.

Latvia og Norge er i samme båt. Grensene til våre to land med Russland er omtrent like lange. Norge opprettholder tilbakeholdenhet og tillit til Russland. Dette er en lang og bevist linje i Norges politikk overfor Russland. Norge er NATOs øyne og ører i nord. Latvia kontrollerer den baltiske regionen. Det er en klar sammenheng mellom sikkerhet i den baltiske regionen og det fjerne nord. Vi beskytter landene våre ved å samarbeide med våre allierte.

Vår geografi vil ikke endre seg og vi kan ikke velge våre naboer. Både Norge og Latvia deler grense med et land som har verdens største atomarsenal og også enorme militære kapasiteter.

Dette er grunnen til at NATO er viktig. Alliansen har gitt oss trygghet i 70 år. Inkludert perioder som den vi går gjennom akkurat nå.

Etter at Russland okkuperte Krim i 2014, kom kollektivt forsvar – én for alle, alle for én – tilbake i forgrunnen i NATO. Men tiltakene har alltid vært et svar på Russlands handlinger.

I 1994 byttet Ukraina sine atomvåpen for garantier for frihet og sikkerhet under internasjonal lov. Freden vi har hatt i Europa de siste 30 årene er basert på respekt for etablerte grenser!

Vår støtte til Ukrainas suverenitet og territorielle integritet er ubetinget. Det er et spørsmål om prinsipp og også om første forsvarslinje for små og mellomstore land.

I Helsingfors sluttakt av 1975, som førte til opprettelsen av det nåværende OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa), ble partene enige om prinsippene for deres gjensidige forhold.

I avtalen fra 1994 (det såkalte Budapest-memorandumet) forpliktet Russland, Storbritannia og USA seg til å respektere Ukrainas uavhengighet, suverenitet og eksisterende grenser. Vi beklager at Russland med sine aggressive angrep mot Ukraina ikke tar hensyn til inngåtte internasjonale avtaler og forpliktelser. Vi beklager at Russland har satt sine naboer i en så vanskelig situasjon og mangler respekt for folkeretten.

Vi vil fortsette å støtte Ukraina. Vi uttrykker stadig vår politiske støtte i internasjonale fora som FN og OSSE. Og vi står klare til å øke Norges humanitære respons dersom situasjonen forverres.

Nå er sikkerhetssituasjonen mer stormfull og uforutsigbar. Når kjerneverdier fremmes i andre land, påvirker de oss også. Vi må være klare. En regjering som henter sin legitimitet nedenfra er mye vanskeligere å tolerere enn en autoritær stat. Og da må vi ha mot til å stå imot presset, slik vi har gjort mange ganger tidligere. Godt forankret i våre verdier og interesser. Dette er de lange linjene i norsk sikkerhetspolitikk.

Vi er med Ukraina!

Temaer