Bosatt i Norge, kvinne med doktorgrad

  • Milena var overbevist om at det å flytte til utlandet ikke var hennes kopp te, fordi hun rett og slett ikke klarte det. En tur til Frankrike på kurset var nok til å ombestemme seg
  • Arbeidet med en doktorgrad i nevrobiologi har lært Milena ikke bare selvdisiplin, men også selvforståelse. I dag vet hun at det ikke er en vitenskapelig karriere som definerer henne
  • Bruddet med partneren og det påfølgende vendepunktet i livet tillot Milena å forstå at frykt er en integrert del av endring. Han mener det viktigste er å handle til tross for ham
  • Flere inspirerende historier finner du på Onet.pl-hjemmesiden

En vitenskapsmann har det ikke lett i dette landet. Uansett får Milena inntrykk av at dette nok er tilfelle overalt. Dette visste hun allerede på Mesteren, men da muligheten til å ta doktorgrad bød seg, trengte veilederen ikke å overtale henne lenge, selv om Milena visste hva det innebar.

– Å jobbe i en lab fungerer aldri etter «8-16»-regelen. Hvis du ikke vil miste rytmen, må du fortsette å trene. Les nye artikler før du sovner, skriv dine egne, analyser forskningen din på nytt, tenk på variabler, konklusjoner. Etterslepet her er på et blunk, så en pause er ikke et alternativ. Jeg så det etter vennene mine som gjorde alt selv med babyen ved brystet – husk.

Imidlertid prøvde han. Hun forsket innen nevrobiologi og ledet selskapet, som hun grunnla mens hun fortsatt studerte med kjæresten – så den første så alvorlige kjærligheten i livet. «Ofte, etter å ha taklet begge disse problemene, kom jeg hjem ved midnatt, tok en rask dusj, la meg ned en stund og løp tilbake til laboratoriet om morgenen,» husker han.

Det var ikke lett, men livet hans var i orden. Helt til hun fikk vite at kjæresten hennes knuste henne.

Gi meg et øyeblikk til å organisere livet mitt

Endringen kom brått og helt uventet. – På et øyeblikk hilste jeg ikke bare på gutten, men også på fellesleiligheten. Jeg ville heller ikke fortsette virksomheten med ham. Det ble stadig flere feil i rapportene som ble sendt til kvinnen som hadde tilsyn med doktorgradsforskningen min og stadig flere kommentarer i e-postene hennes – sier hun. Til slutt bestemte hun seg for å fortelle sannheten: «Kjæresten min dumpet meg. Jeg trenger et øyeblikk til å tørke hodet mitt, så skal jeg gjøre det i avisene.»

– forklarer Milena.

Et gjennombrudd var en reise til Frankrike for et to ukers gliacellekurs. Før det, bortsett fra ferien, var ikke Milena tiltrukket av å reise utenlands.

– Det har jeg alltid Jeg frykter at jeg ikke skal klare det, at engelsken min blir for svak. Dette kurset har vist meg at alt dette ikke er santog denne misforståelsen levde bare i hodet mitt – sier han.

Selv om hun ikke forventet det selv, begynte hun å reiselysten. Milena fikk vite at hun hadde muligheten til å søke om stipend for en forskningsreise til Italia knyttet til doktorgraden hennes. Hun begynte umiddelbart på jobb.

Billige flyreiser til Norge

– I mellomtiden brakk min venns bror beinet og ble sittende hjemme nesten helt immobilisert. Han var så fattig og ensom at søsteren tok ham flere ganger på krykker for å møte vennene våre. Vi møttes bokstavelig talt flere ganger og hadde ikke tid til å møtes, for etter en stund kom han tilbake til Norge, hvor han bodde. Forholdet vårt ble faktisk utviklet gjennom Facebook – sier Milena.

I påsken sjekket han spontant hvor mye flybilletter til Norge koster. Det viste seg at det var opprykk og i juli skulle han til flyplassen. – Jeg var fire dager i Norge, den viktigste den sommeren. Det var da det hele startet. Rett etter hjemkomsten hadde jeg planlagt å besøke ham igjen i august – minnes han.

Millennium mottok ikke stipend og kunne glemme å reise til Italia, men i det øyeblikket var den retningen ikke lenger en prioritet for henne. Etter to uker i Norge på slutten av den sommeren, kom tanken på å flytte til henne for første gang. – Samboeren min har også begynt å søke jobb til meg. Jeg tenkte «hva er det som holder meg her?» Jeg følte meg ikke særlig knyttet til det polske vitenskapsmiljøet, jeg hadde allerede gjort min doktorgradsforskning og kunne faktisk skrive doktorgraden min hvor som helst i verden. I midten av november var jeg i Norge, denne gangen for godt.


Foto: Privatarkiv av intervjuobjektet

I Norge er det mest attraktive med Milena hennes nærhet til naturen

Selv om hun aldri har angret på den avgjørelsen, var begynnelsen ikke lett. På stedet viste det seg at arbeidet han skulle påta seg ikke fungerte. Tross alt tilbrakte han mesteparten av tiden sin hjemme i en liten by.

– beskriver.

Alene midt i ingensteds

I ettertid tror Milena at hun opplevde noe som en blokade den gang, selv om ingen hadde drømt om pandemien. – Det har vært vanskelige tider, men etter en stund har jeg satt pris på hva denne situasjonen har gitt meg. Jeg hadde muligheten til å fokusere kun på å fullføre doktorgraden min uten frykt for å forsømme andre oppgaver.

Lønningene i Norge er så høye at samboeren min lett kunne beholde oss begge med lønnen sin til jeg finner jobb. Og dessuten levde jeg i kontakt med naturen som aldri før – legger han til.

Lær å være forståelsesfull for deg selv

Like etter begynte Milena å jobbe i en hagebutikk. Samtidig lærte hun norsk, og selv om hun lovet seg selv å vie hver helg til å fullføre doktorgraden, var jobben endelig klar et år etter flyttingen, litt senere enn forventet.


Foto: Privatarkiv av intervjuobjektet

Milenas doktorgradsavhandling

Hun kom til Polen for å forsvare sin doktorgrad i nevrobiologi bare dager før hennes 30-årsdag. Hun kom tilbake til Norge med vitnemålet i hånden og hodet fullt av refleksjoner. Hun dro dit det er lettest for henne å samle tankene sine.

«Når jeg går inn på Trollspråket, tenker jeg mye. Ved å være der prøver jeg å svare på spørsmålet om hva som har endret seg i livet mitt siden foten min sist var der – sier Milena.


Foto: Privatarkiv av intervjuobjektet

Milena under en av turene til berget kalt Trolltungen

– Jeg tenkte at når jeg går inn der etter å ha forsvart doktorgraden min, vil jeg føle meg ustoppelig. Endelig fri. Det viser seg at en doktorgrad foran et navn ikke gjør mirakler. I dag er jeg lege etter fylte 30 år, men det definerer meg ikke. Jeg er ikke sikker på hva jeg vil gjøre med livet mitt, men jeg kommer ikke til å slå i boks – forsikrer han.

For øyeblikket driver Milena med nettsalg i en av de norske butikkene. Disiplinen som krevde at hun jobbet med doktorgraden, gjorde det lettere for henne å finne oppgaver som krever nitid. Tabeller og alle administrative problemstillinger er ikke forferdelig for henne og hun ser ikke bort fra at det ikke er nevrobiologi, men administrasjon som blir den avdelingen hvor hun blir lengst.

Jeg nyter mitt nåværende liv

– Jeg vet ikke hva fremtiden bringer. Det er sant at bestemoren min spør meg om ekteskap og mine oldebarn hvert år, men jeg føler meg ikke presset av det. Faktisk er hver påfølgende dag med å være sammen en erklæring om at vi ønsker det, og måten vi lever og tar vare på oss selv er beviset på det. er nok for megspesielt siden det i Norge ikke er nødvendig å være gift for å behandle offisielle saker sammen.


Foto: Privatarkiv av intervjuobjektet

Norge gjennom Milenas linse

Men jeg er sikker på én ting: Jeg vil prøve mange flere ting og kan lære mye. Det eneste som kan komme i veien er min egen frykt, som er en naturlig del av endringen. Poenget er å lære å handle til tross for dette.

Osgar Glaziere

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.