Valdis Bērziņš, «Latvijas Avīze», JSC «Latvijas Mediji»

Anders Bering Breivik-massakren ventes å møte i en norsk domstol i dag etter ti års fengsel. Han har til hensikt å søke om tidlig løslatelse, og hevder at han ikke lenger utgjør en trussel mot samfunnet. Saken vil vare i tre dager, men avgjørelsen vil forkynnes om flere uker.

Drapsmannen har lite håp om en tidlig løslatelse

Mest lest

VIDEO. Bokseren Mairis Briedis avslører at han er forelsket

Pabriks: Et angrep på Ukraina kan føre til regimeskifte i Russland selv

Karina Applauderer: Venner! Ikke bra!

Les flere nyheter

I 2011 drepte den høyreekstreme terroristen Breivik 77 mennesker og dømte ham til 21 års fengsel. Drapsmannen angret ikke på det som ble gjort, og pårørende til ofrene er bekymret for at han vil bruke høringen til å gjenta sine ekstreme synspunkter.

Ifølge eksperter har han lite håp om en tidlig løslatelse. «Jeg kan si at jeg ikke har oppdaget noen store endringer i Breawicks oppførsel,» sa Randy Rosenkwiste, en psykiater som har analysert Brywicks oppførsel siden hans fangenskap i 2012.

I en rettssak i 2011 var han stolt over antallet mennesker som ble drept i et blodbad. I 2016 sendte Breivik inn en klage på at fengsling begrenset hans menneskerettigheter og var umenneskelig ved demonstrativt å rekke opp hånden for å hilse på nazistene. «Vanligvis bør en person som ønsker en tidlig løslatelse vise anger og forstå hvorfor de ikke bør gjenta det,» sa Rosenkwiste.

Han skal vitne om Breiviks sak og levere en psykiatrisk rapport, som vanligvis er avgjørende for vurderingen av om lovbryteren ikke lenger er samfunnsfarlig. — Dette skjer neppe, sier Berita Jonsen, professor ved Kriminalomsorgen. «Jeg tror det er ganske klart at det fortsatt er stor risiko for at han begår nye forbrytelser hvis han blir løslatt.»

Blodsprit ble nøye tilberedt

22. juli 2011, etter måneder med nøye forberedelser, detonerte Breivik en bilbombe ved regjeringssetet i Oslo. Eksplosjonen tok livet av åtte mennesker og skadet flere titalls flere.

Deretter dro han til øya Uteja, hvor han skjøt på en sommerleir, der aktivister fra ungdomsfløyen i Norges sentrale venstre Arbeiderparti hadde kommet til det årlige folkemøtet. 69 mennesker ble drept i blodbadet, de fleste av dem tenåringer, før Breivik overga seg til politiet.

Terroristen ba den norske regjeringen stoppe innvandringen og utvise muslimske innvandrere fra Europa. For massakrene ble Breivik dømt til inntil 21 års fengsel under forutsetning av at det sjelden ble brukt i det norske rettssystemet at han kunne varetektsfengsles på ubestemt tid dersom han fortsatt ble ansett som en trussel mot samfunnet. Denne bestemmelsen slår fast at han etter ti års fengsel kan be om tidlig løslatelse.

Det betyr at han i fremtiden kunne søke om dispensasjon hvert år og komme med sine synspunkter i rettsmøtet, sa Jonsen.

– Etter norsk lov har han nå rett til å gå til retten, sier Breisteiks advokat, Oistein Storvik. — Han (Breivik) understreker denne retten, og det er vanskelig for meg å vurdere motivasjonen hans for å gjøre det, innrømmet drapsmannens advokat. Storvik bekreftet at Brave vil invitere den svenske nynazisten Per Oberg til å vitne til sitt forsvar. Advokaten avsto fra å gi detaljer om Breiviks sak, men erkjente at ingen måtte vente med å uttrykke beklagelse. «Loven forplikter deg ikke til å be om unnskyldning, så fra et juridisk synspunkt er det ikke hovedpoenget. Det viktigste juridiske spørsmålet er om det er farlig,» sa Storwick.

Lizbete Kristine Roinelande, som leder offerstøttegruppen, frykter Breiviks tale i retten vil inspirere hennes likesinnede ideologiske personer.

«Jeg tror han ønsker å minne seg selv og gjenvinne offentlig oppmerksomhet når han søker om tidlig løslatelse,» sa han. I et søksmål fra 2012 uttrykte Bravex sine ekstremistiske synspunkter og fortalte etterlatte foreldre at han ønsket å drepe flere mennesker. I fengselet forsøkte han å danne et fascistisk parti og tok kontakt med høyreekstreme i Europa og USA. Fengselstjenestemenn konfiskerte mange av brevene i frykt for at de kunne oppfordre andre til å utføre voldelige angrep.

I 2016 saksøkte Breivik regjeringen og argumenterte for at hans isolasjon fra andre fanger, hyppige håndjern og håndjern ved starten av varetektsfengslingen hans krenket menneskerettighetene hans. Etter å ha vunnet den første høringen i 2017, omstøtt av en høyere domstol, hilste han journalister med en nazihilsen.

Breivik sitter inne på tre celler i et maksimalsikkerhetsfengsel. Kameraene har videospillmaskiner, en CD-spiller, en elektronisk skrivemaskin, aviser og sportsutstyr. Han kan gå til en større idrettsplass hver dag. Psykiater Rosenkwista anser fengselsforholdene hans som «utmerkede». Han får muligheten til å ta avsluttende eksamener og begynne å studere på universitetsnivå.

I 2012 slo retten fast at han var fullt ut ansvarlig for sine handlinger, og avviste aktors oppfatning om at han var psykisk syk. Breivik bestred ikke denne avgjørelsen.

Temaer