«Vi er spesielt interessert i å samarbeide innen høyteknologiske og innovative tjenester, som laser og optisk teknologi, biovitenskap, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, ingeniørfag, fintech og cybersikkerhet. Europas sentrum og i stand til å tilby mulighetene til en Ingeniørindustri på høyt nivå integrert i globale forsyningskjeder, har vi potensialet til å bli et europeisk produksjonsknutepunkt, sier A. Armonaitė.

Litauens produksjonspotensial er ifølge henne godt kjent blant norske selskaper som allerede har etablert sine selskaper i Litauen. Disse er Kitron, Jotron, Stansefabrikken, Nordan, Devold og mange andre. Et utmerket eksempel på Litauens innovative produksjonspotensial er elektriske minibusser, som allerede kjører på norske veier. De produseres i fellesskap av de litauiske selskapene Elinta Motors, Altas Auto og Forveda og forventes å produsere 44 av disse elektriske minibussene innen neste sommer.

Både Norge og Litauen følger nøye med på digitaliseringen av sin industri, styrking av IT-ferdigheter og kompetanser, utvikling av miljøvennlige innovasjoner og innovative teknologier, som åpner for nye muligheter for land til å samarbeide i disse avanserte sektorene. Norge kunne aktivt utnytte det store potensialet til litauiske IT-selskaper: vårt selskap kan tilby sin kunnskap og erfaring innen digitalisering, samt utvikle innovative løsninger for og. myndigheter, smarte byer eller tingenes internett.

Det mer aktive bilaterale økonomiske samarbeidet mellom Litauen og Norge vil også bli diskutert på Litauisk-Norsk Næringslivsforum i Oslo, med deltagelse av viseminister for økonomi og innovasjon Jovita Neliupšienė. Han skal også besøke norske bedrifter som er viktige i sammenheng med litauisk eksport og investeringer.

Næringslivsforumet 11. november arrangeres for å markere hundreårsdagen for diplomatiske forbindelser mellom Litauen og Norge. På arrangementet vil næringslivsrepresentanter fra begge land dele sine erfaringer og innsikt i å tilpasse virksomheter til stadig skiftende forhold og fremtidsplaner i økonomiske sektorer som produksjon, høyteknologi, tjenester og bygg.

Norge 2020 var den 11. største investoren i Litauen. Norges utenlandske direkteinvesteringer beløp seg til 638 millioner. EUR. For tiden er det rundt 370 selskaper med norsk kapital som opererer i landet, som til sammen skaper over 13 tusen. arbeidsplasser.

Til tross for pandemien er Litauen et av få land som har opprettholdt positive bilaterale handelstrender med Norge: Den totale omsetningen av handel med varer og tjenester mellom Litauen og Norge var i 2020 på 1,75 milliarder. EUR.