Med Saeima-avstemningen har ti av de 30 NATO-landene allerede fullt ut ratifisert tiltredelsesprotokollene til Sverige og Finland, inkludert Canada, Estland, Danmark, Island, Norge, Tyskland, Bulgaria og nå også Latvia. I tre andre allianseland – Litauen, Polen og Nederland – har ratifiseringsprosessen allerede startet. Ratifisering av tiltredelsesprotokoller i 17 land venter fortsatt.

Som leder av utenrikskomiteen, Rihards Kols (NA), sa under debatten om Saeima, er dette en historisk dag for Latvia og Saeima, som tok denne avgjørelsen. Han spesifiserte at «vår oppgave» også er å oppmuntre andre lands parlamenter til ikke å utsette ratifiseringen av disse protokollene. «Jeg håper virkelig det vil være 32 NATO-medlemmer innen utgangen av året,» la Kol til.

jeg setter pris på det @Jekaba11 i dag ratifisert tiltredelsesprotokollene til Sverige og Finland @FØDT. Jeg oppfordrer alle allierte til å ta dette skrittet slik at tiltredelsesprotokollene kan tre i kraft. 🇫🇮 🇸🇪

— Egils Levits (@valstsgriba) 14. juli 2022

Tiltredelsesprotokollene til de to nordiske landene trer i kraft når alle NATO-medlemmene bekrefter ratifiseringen av de nevnte dokumentene overfor den amerikanske regjeringen. NATOs generalsekretær vil da sende formelle invitasjoner til regjeringene i Finland og Sverige om å bli med i alliansen på vegne av alle NATO-medlemmene.

Sverige og Finland blir fullverdige medlemmer av alliansen den dagen de sender inn medlemsdokumentene til den amerikanske regjeringen.

Ratifiseringsprosessen av tiltredelsesprotokollene til de to nordiske landene startet 5. juli, da allianselandenes ambassadører signerte tiltredelsesdokumentene til de to nordiske landene.

I dag i Brussel, under møtet i Det nordatlantiske råd, signerte Finland og Sverige protokollene om tiltredelse til NATO. Etter prosedyrene etablert i Latvia, vil utenriksdepartementet sende de nødvendige dokumentene for at Saeima skal ratifisere protokollene så snart som mulig

— Edgars Rinkevichs (@edgarsrinkevichs) 5. juli 2022

Annoteringen av loven om ratifisering av NATOs utvidelsesprotokoller peker på krigen initiert av Russland i Ukraina, dens aggressive retorikk og potensialet til å eskalere sikkerhetssituasjonen i Østersjøregionen. Med hensyn til de nevnte omstendighetene er det i Latvias og dets alliertes interesse å fremskynde prosessen med å bli med i NATO for Sverige og Finland, heter det i dokumentet.

Merknaden bemerker at med tiltredelsen av Sverige og Finland til NATO, er det mulig å redusere «mulighetsvinduet for Russland». Dokumentet siterer også den finske regjeringens rapport, som konkluderte med at bare NATO-medlemskap og sikkerhetsgarantiene gitt i artikkel 5 i den nordatlantiske traktaten vil kunne gi Sverige og Finland nødvendig beskyttelse i tilfelle en potensiell militær konflikt.