I kveld, etter sommerpausen, gjenopptar vi spalten startet i fjor. Hva burde ha endret seg i latvisk sport? I den første delen av sesongen vil vi se på et tema som sjelden snakkes om i Latvia, nemlig den mentale helsen til profesjonelle idrettsutøvere. I løpet av de 30 årene som har gått siden gjenopprettelsen av uavhengigheten, har flere generasjoner idrettsutøvere vokst opp i Latvia, som har måttet møte ikke bare sportsindustriens fordeler i form av berømmelse og penger, men også alvorlige psykiske problemer. Emnet ble studert av Andris Auziņš og Raimonds Rudzāts.
Nylige hendelser bak kulissene i det latviske idrettsmiljøet har utløst diskusjoner om den mentale helsen til profesjonelle idrettsutøvere. Spekteret av problemer er veldig bredt: noen er ikke i stand til å takle presset fra samfunnet, en annen mister raskt pengene som er tjent i løpet av karrieren, en annens liv blir revet i stykker av ulike avhengigheter. Idrettsutøvere befinner seg i den vanskeligste situasjonen når karrieren må ta slutt.
Den tidligere ishockeyspilleren Kaspars Saulietis begynte bevisst selvdestruksjon like etter at karrieren var over. Selv om han ikke hadde en spesifikk intensjon i tankene for selvmordsritualet, førte hele hans daglige liv til det.
Intervju – Kaspars Saulietis, tidligere hockeyspiller
«Du ødelegger deg selv så vanvittig i det øyeblikket. Bruk en urealistisk mengde alkohol og narkotika. Hold deg innendørs – ikke gå ut, ikke gå. Ikke gjør noe. Det eksisterer hele tiden. Det kan bli for mye på et øyeblikk: hjertet stopper og så dør du».
Saulietis lister opp både uvitenhet om fremtiden og en kraftig nedgang i folks interesse for hans fremgang som årsaker til et slikt stadium i livet hans som varte i flere måneder. Han kom ut av det følelsesmessige hullet ved catering og bilvedlikehold.
Intervju – Kristaps Janičenoks, tidligere basketballspiller
«Profesjonelle idrettsutøvere er ikke så avanserte, utdannede, informerte, men det er en forklaring på det. Dette er de to treningsøktene per dag, det vil si dagen, og det er også nattmodusen å vurdere. Du har ikke tid til å gjøre det.»
Intervju – Kaspars Gorks, tidligere fotballspiller
«Hvis det ikke er noe press i familien eller hvis du ikke har en drivkraft for en annen dimensjon som du ønsker å utforske, så atrofierer du sakte og blir bortkastet tid og kaster bort mye tid. Hvis du spør meg hva jeg angrer på, hva jeg kunne ha gjort mer, kunne jeg absolutt ha brukt tiden mye mer effektivt enn å sove to ganger om dagen eller se alle mulige serier under, noe jeg i teorien ville hatt tid til. Gjøre».
Kristaps Janičenoks mener at idrettsutøvernes knuste skjebner etter endt karriere er forårsaket av mangel på livserfaring og det faktum at sport er en distinkt nisjeaktivitet – ferdigheter demonstrert på banen har ingen praktisk merverdi i det normale markedet. . Kaspars Gorkšs, den tidligere kapteinen for det latviske landslaget i fotball, påpeker også den elementære mangelen på livserfaring. I begynnelsen er det også et problem å huske hvordan og hvor man skal betale regninger. Han husker også saken der han rett etter endt karriere ble invitert til å holde en konferanse for ungdom.
Intervju – Kaspars Gorks, tidligere fotballspiller
«For meg var det for eksempel den første åpenbaringen. Jeg er foran dem, jeg er nesten 40, men jeg er akkurat der de er nå. Det er et vell av erfaring som idrettsutøver. Men hvis vi snakker om så viktige deler som utdanning, daglige ferdigheter, erfaring med daglige prosesser, er de akkurat der min lytter var den dagen, altså en ung mann på 18-19 år».
Intervju – Kristaps Janičenoks, tidligere basketballspiller
«En person som ble uteksaminert fra universitetet, klatret en karriere, utviklet seg og falt, har mye mer erfaring.»
Mārtiņš Martinsons jobbet i seks år med den mentale forberedelsen til det latviske herrebasketlaget. Senere jobbet han også med andre idrettsutøvere og lag. Han mener at idrettsutøvernes psykiske helse er et tema som får for lite oppmerksomhet i Latvia. I stor grad fremmes det også av idrettsutøveres latskap og selvstolthet, selv om nesten alle møter de samme utfordringene etter karrieren.
Intervju – Mārtiņš Martinsons, trener, har jobbet med idrettsutøvere
«Jeg tror den største utfordringen er å knuse identitet. En ny identitet må skapes. Det er nødvendig å skape et nytt jeg.
Mange profesjonelle idrettsutøvere, når de avslutter karrieren, sammenligner det med å falle utfor en klippe. Det er et tomrom. Og nå? Hva er min intensjon? Hva er formålet mitt? Hva skal jeg gjøre nå? Hva bør jeg lære uansett? Det er ingen null! Det er et tomrom!»
Martinson vil at idrettsutøvere skal søke hjelp med psykiske problemer hos spesialister tidlig i karrieren. I mellomtiden understreker Kaspars Gorks behovet for en mentor for overgangsfasen like etter at karrieren avsluttes. Å ha noen å snakke med om nye utfordringer. I Latvia er det ennå ikke etablert noe system for å gi idrettsutøvere mental hjelp umiddelbart etter endt karriere. Andre intervjuer med eksperter innen sport kan sees på Youtube-kanalen til «Sport Studijas».
«Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd.»
