Som forklart av helseministeren Daniels Pavluts («For utvikling / for!»), For tiden har Health Care Financing Act (VAFL) prinsippet om to «kurver» med helseforsikring. En av disse er minimumshelse eller «grunnkurv», som er beregnet på latviske statsborgere, ikke-statsborgere, utlendinger med permanent oppholdstillatelse, etc., som ikke er sosialt trygdet, mens den andre er den statlige helseforsikringen eller » full kurv» for personer som utbetales av obligatoriske statlige trygdeavgifter i den alminnelige ordningen og for sosialt mindre beskyttede personer (barn, pensjonister, arbeidsledige mv.).

Ifølge politikeren ble deres ikrafttredelse igjen utsatt til utgangen av dette året med regjeringens oppgave å finne en formulering, en lovendring, som lovfester en kurv av allmenn helsehjelp finansiert over statsbudsjettet.

Etter Pavluts vurdering bør kretsen av personer som er kvalifisert for statlig finansiert helsehjelp være smal, for i dag får alle innbyggere det. Samtidig er det også folk i Latvia som faktisk ikke bor i Latvia, men som returnerer til landet om sommeren, på ferie, og bruker det statlige helsesystemet. For eksempel, i fjor brukte 1100 personer (borgere, ikke-borgere) med oppgitt adresse utenfor Latvia statsbetalte helsetjenester.

Begrensningen gjelder følgelig personer som har oppgitt på nytt bosted utenfor Latvia, men som har mottatt helsetjenester her. I 2022 var det rundt 8000 slike mennesker.

På den annen side, hvis «to basket»-systemet trådte i kraft, ville hundretusener av mennesker ikke få helsetjenester fullt betalt av staten, forklarte Helsedepartementet til byrået Leta.

«Det bør være klart definert hvilken gruppe statseide personer som har rett til og hvilke som ikke har rett til statlig finansiert helsehjelp. Løsningen er å si at helsehjelp i Latvia er finansiert for erklærte innbyggere. Dette er vesentlig, fordi de erklærte Innbyggerne er faktisk også skattemessige innbyggere, men vi har ikke verktøyene i helsevesenet som vil oppmuntre folk til å erklære seg selv, sa Pavlyuts.

Samtidig la han til at uansett alternativ vil akuttmedisinsk behandling bli gitt til alle.

En annen løsning er å pålegge tilleggsskatt, det vil si skattlegge ubeskattede grupper med sosialavgift eller helseskatt, men dette er ikke forenlig med regjeringens skattefrie politikk, og avviker heller ikke fra dobbeltkurvprinsippet.

Derfor foreslår innenriksdepartementet å forlate den grunnleggende helseforsikringskurven, avskaffe dobbeltkurvsystemet og fastslå at helsehjelp i Latvia skyldes faktisk erklærte borgere i landet og spesifikt definerte grupper, som starter med barn og slutter med flyktninger.

Som departementet forklarte til LETA-byrået, i samsvar med oppgaven Saeima har gitt, har innenriksdepartementet gjentatte ganger videresendt forslaget om innføring av en omfattende nasjonal obligatorisk helseforsikring for koordinering med departementer og møter i koalisjonssamarbeidet. Ifølge departementet diskriminerer «dobbelt kurv»-systemet og begrenser tilgangen til helsetjenester for hundretusenvis av mennesker.

Departementet sier at det til tross for jevnlig promotering av saken ikke har vært mulig å komme til enighet med andre departementer og samarbeidspartier. Hovedinnvendingen innenriksdepartementet tar opp gjelder personer som har oppgitt sitt bosted i Latvia, men som faktisk bor andre steder. Fra departementets side kan problemene med bostedserklæringen løses på andre måter enn ved legenes hender. Formålet med helsevesenet er ikke en kontrollmekanisme, men beskyttelse av menneskers helse, så innenriksdepartementet ønsker å relansere dette initiativet som vurderes av koalisjonen og Saeima innen 1. oktober.

MEP-er støttet innenriksdepartementets forslag, og erkjente at mange steder rundt om i verden beveger seg bort fra denne typen kurvforsikringssystemer, og Latvia bør gjøre det samme.

Det forventes at innenriksdepartementets forslag 20. september kan oversendes som et konkret lovforslag fra kommisjonen.

Rapporter en feil