Noen timer etter tyveriet henvendte museumsdirektør Knut Berg seg til pressen og erklærte at «Skriket» var «Munchs mest verdifulle og kjente norske verk, og ikke vil kunne selges». Egentlig. Til tross for måten kunstran blir fremstilt i filmer, vet eksperter at stjålne malerier er nesten umulige å selge. En lovlig versjon av «The Scream» vil selge for titalls millioner euro på kunstmarkedet, men en stjålet versjon er nesten verdiløs på det «svarte markedet». Så å si, det er flere problemer enn det er verdt.

Gitt at det stjålne maleriet hadde liten sjanse for å bli solgt og det faktum at tyveriet tilsynelatende skjedde under dekke av OL, har mange spekulert i at tyveriet var en slags reklamestunt. En radikal anti-abortgruppe tok på seg ansvaret for tyveriet av maleriet, men politiet tok det ikke på alvor og avfeide det som bare æresøkere. I mars mottok museet et brev som tilbød løsepenger på en million dollar, men museet anså det ikke engang som et reelt tilbud.

Gitt situasjonens alvor måtte et rådvill Norge søke forsterkninger i etterforskningsprosessen. Flere etterforskere av kunsttyveri, noen av de mest profesjonelle i verden på dette feltet, har blitt kalt inn av Scotland Yard. Charles Hill, som også var ansatt ved Institutt for kunst og antikviteter ved det berømte Metropolitan Museum i New York, ble også kalt som en av dem på jakt etter et kunstverk. Hill var ekspert på å gjenopprette stjålne malerier. Da han fikk vite om tyveriet av «Kliedziens», ble han snart kjent med nordmannen Paul Enger, en kjent kunsttyv som en gang var fotballspiller i den norske klubben «Valerenga».