Det litauiske parlamentet ratifiserte onsdag protokollene om Finlands og Sveriges tiltredelse til NATO og undertegnet dem av Litauens president Gitans Nausėda, og fullførte dermed ratifiseringsprosessen av protokollene i Litauen.

I den tredje og siste behandlingen vedtok Seimas lovene som godkjenner tiltredelsesprotokollene til de to landene. 112 Seimas-medlemmer stemte for at Sverige skulle bli med i alliansen, en var imot og 111 parlamentarikere støttet Finlands medlemskap i NATO.

For at ratifikasjonslovene skulle tre i kraft, måtte de signeres av president Naused, noe han gjorde onsdag.

Nausėda understreket at Finlands og Sveriges tiltredelse til NATO er en historisk beslutning og «en mulighet for NATO til å bli en enda mer spesiell og dyktig allianse».

Vårsesjonen i det litauiske parlamentet ble avsluttet 30. juni, men starten på høstsesjonen er berammet til 10. september. Derfor ble det annonsert en ekstraordinær sesjon for Seimas i midten av juli for å ratifisere NATOs tiltredelsesprotokoller for Finland og Sverige.

Det er allerede kunngjort at den litauiske regjeringen 7. juli ba Nausėdas om å legge fram disse protokollene for ratifisering i parlamentet.

5. juli undertegnet ambassadørene til 30 NATO-medlemsstater tiltredelsesprotokollene til de to landene i Brussel.

6. juli ble protokollene om Finlands og Sveriges tiltredelse til NATO ratifisert av det estiske parlamentet, og 14. juli fullførte latviske Saeima ratifiseringen. Land som allerede har ratifisert inkluderer Bulgaria, Danmark, Island, Canada, Norge og Tyskland.

Alle NATOs medlemsland må ratifisere protokollene i samsvar med lovene i hvert land.

Når protokollene trer i kraft, vil NATOs generalsekretær sende Finland og Sverige en offisiell invitasjon til å bli med i alliansen. Under tiltredelsesforhandlingene og godkjenningsprosessen har Finland og Sverige spesiell observatørstatus i alliansen, som gir en tilsvarende posisjon som et medlemsland, bare uten stemmerett. Fra invitasjonen om å bli med til tiltredelsesøyeblikket får begge land sikkerhetsgarantier fra USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og de nordiske landene, noe som betyr felles forsvarsaktiviteter, inkludert opplæring.

De to nordiske landene søkte om NATO-medlemskap i mai, og forlot sin ti år lange militærnøytralitetspolitikk. Avgjørelsen ble forenklet av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar.