Statens miljøtjeneste fremhever salg eller ommerking av gjenværende umerkede drikkevarer som for tiden hovedoppgaven til kjøpmennene; denne mengden sies å representere 10-20 % av produksjonen i butikk. Næringsdrivende og produsenter som ennå ikke har gjort det skal også inkluderes i pantesystemet. Generaldirektøren for Statens miljøtjeneste, Elita Baklāne-Ansberga: «Det svake leddet, som ikke er kritisk for systemet, er et par dusin butikker som burde ta imot disse drikkepakkene, men som ennå ikke har begynt å gjøre det, fordi kontrakter er ennå ikke signert, og her er den største butikkjeden «Beta»-butikknettverket, som ligger i flere latviske byer, og medfører dermed betydelige ulemper for innbyggerne.
Siden tilslutning til arkivsystemet er lovpålagt, mener både Statens miljøtjeneste og operatøren at systemet «naturligvis» vil begynne å fungere i full kapasitet. Det faktum at like mange containere ble flyttet i juni som i de foregående fire månedene til sammen var et sikkert bevis på systemets kapasitet. Gatis Galejs, representant for SIA «Depozita pakaka operatoras», uttaler:
«Jani er nok et veldig godt eksempel når det gjelder volum, og vi har også trukket våre konklusjoner, hvor det kanskje er et lagringspunkt, hvor det kanskje er installert en liten taromat, hvor det kanskje trengs en større taromat… Kanskje det var en så atypisk prøveperiode.»
Drikkeprodusenter hvis produksjonsvolum ikke overstiger 150 kilo per år kan ikke slutte seg til tarapantsystemet. Andre, som ikke har gjort det, bør regne med dobbeltskatt på naturressurser og andre straffer.
«Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic.»