Noe skiller seg ut med showene i 2022. Det minner om lysshowet forbruker litt mer strålende, bassen dunker litt hardere og allsangen treffer rett i hjertet. Utstillingsindividene i Oslo er en takknemlig forsamling å forholde seg til, det fikk de besøkende fra Frankrike kjenne på denne julisøndagen. Også, som de formidlet!

Selve forestillingen, som en tid tidligere hadde blitt flyttet fra Sentrum Scene til Oslo Spektrum for å tvinge betydelig flere showhungrige individer som har vært hjemme i over to år, var helt fantastisk!
Oppvarmingen Employed to Serve var ikke helt overbevisende, men var entusiastisk og bråkete nok til å trekke publikum ut av bryggelinjen. Band nummer to – Alien Weaponry kom som en tung, kraftig bris over feltet. Trommeslager Henry Te Reiwhati de Jong åpnet med en kjevelinje, et konvensjonelt maorirefreng med å følge utviklingen. Luften i Spektrum ble raskt elektrisk, og de holdt et entusiastisk og morsomt sett før de avsluttet med å ta en ekspertselfie med publikum.

Fra intet var det klart for Gojira. De åpnet med Born for én ting fra den nye samlingen Fortitude og var så farlige, for laget som bare et metalband med et kvart århundres besøkserfaring kan ha. De trollbandt med det obligatoriske «takk», og de hadde ikke holdt noe tilbake du kan uten å slå av alarmen på Oslo Spektrum, med røyk, konfetti og et fantastisk sceneshow, med bilder, barneshow og nedslag som beveget seg bak bandet som de fikk oss gjennom nord for en time med musikk.
Det var en grei blanding av ny plate og gamle hits på settet. Alle låtene ble spilt med så mye energi og kunstferdighet at det er utfordrende å velge hvem som var fantastisk. Kjærligheten var stor, Flying Whales var helt nydelig og det samme var L’enfant Sauvage. En svak kraftdemonstrasjon på kanskje av Oslos mest strålende kveld, dette var hevet over enhver tvil.

Osgar Glaziere

«Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic.»