Samtalen med Evitas foreldre, som døde på tragisk vis, finner sted på gårdsplassen til hjemmet deres i Sigulda. En jentes rosa scooter står parkert inne. Syv år gamle Richard og to år gamle Melissa er i foreldrenes armer. Fra tid til annen tar en pårørende seg av dem slik at foreldrene kan snakke mer fritt. Familien går med på å snakke med Delphi om hva som skjedde forrige helg og avlive halvsannheter om dem som familie. Og jeg vil gjerne fortelle deg hvor god en liten jente Evita var. «Hun var en kunstner for meg,» sier mamma Inga, og Evitas stefar Tom legger til: «Hun likte å tegne, skrive, studere. Og – lage mat.» Evita hjalp moren med å skrelle poteter og gulrøtter. Evita var en smart jente – hun visste til og med hvor mye vann hun trengte i badekaret for å føle seg trygg. Jenta var redd for vann.

Tom og Inga møttes da Evita var ett år gammel. Møttes mens jeg jobbet i et renholdsfirma i Sigulda. De to deler en to år gammel jente. Richard er Ingas kjæreste fra et tidligere forhold. I løpet av de fem årene de bor sammen, på ferie med barna, holder de seg stort sett hjemme og går bare på lekeplassene når det er fint vær. Sist lørdag var det en. Inga husker: «Barna ba om å få gå til Gauja. Jeg sa at jeg ikke vil gå, vi må heller gå på søndag. Først tenkte jeg å sette karene her på gårdsplassen for å ta en dukkert. Men barna skrek alle sammen. morgen. : «La oss gå til Gauja, la oss gå til Gauja.» Jeg sa at jeg skulle tenke på det.. Jeg ville ikke, for det var veldig varmt. Vi forlot huset halv tolv. Vi gjorde oss klare og dro – begge søstrene hadde med seg badedrakter, Richie hadde på seg badedrakten sin. Jeg ville ikke dra. Vi lette etter hvor vi kunne være i nærheten av Gauja og satte oss rett foran redningsmennene, «minner barnas mor og viser bilder av stranden på telefonen, hvor det er mange mennesker, inkludert barn, og blant dem Evita. Tom anslår at det var rundt 80 personer på stranden totalt. De valgte den offentlige stranden Gauja fordi det andre badeanlegget ligger rundt syv kilometer unna.

Hva gikk galt

Da barna hadde plasket rundt i Gauja en stund, ble minstemann – Melissa – forkjølet og foreldrene gikk i land. Evita tok ballen til moren og kom så tilbake. «I det øyeblikket forsvant hun. Richie kom løpende og sa: «Søsteren er borte.» Og jeg så henne ikke engang noe sted. Jeg sa til Tom: «Løp hjem, kanskje hun dro hjem.», jeg så i garderoben. Hun var ikke der. Jeg løp over kanten av volleyballnettet. Kanskje …i kanten av skog. Så gikk jeg til redningsmennene og sa: «Datteren min er savnet.» Folk har forandret seg, det var andre, ikke de i begynnelsen, «minner Inga. Tjenestene ankom og pumpet båtene og startet søkene. Det var ingen kommunal politi-redningsbåt på stedet. Personene som ble intervjuet av «Delphi» og også personene som er involvert i arrangementet, uttrykker imidlertid drastisk forskjellige versjoner av både foreldrehandlingen og tjenestehandlingen. Det er kjent fra uoffisielle kilder at den mulige tiden Inga brukte på selvstendig søk etter det savnede barnet kan være opptil en halvtime.

Da tjenestene kom og fylte ut papirene, stoppet ikke Inga: «Redningsmennene sa de ville ringe båtene, politiet. I mellomtiden må jeg reise meg. De skulle vært i vannet for lenge siden Nei, det er ingen båter, ingenting. Så kom et politi, en annen, en tredje. Han skrev dokumenter. Båtene kom, de var oppblåst. Minuttene brenner, tiden tikker. Folk kjørte allerede bilene og lette etter .»