Motsetninger er par av ord som negerer hverandre. Hvis du er den ene, kan du ikke være den andre. For eksempel, svart og hvitt, stort og smått, gi og ta … I Latvia har «full» og «sunn» blitt antonymer.

For to år siden ba det latviske selskapet, bekymret for helserisiko, om retten til et rent miljø, 11 000 underskrifter ble samlet inn på deltakelsesplattformen «Mana Balss.lv» for forslaget om å forby bruk av plantevernmidler med 1 kilometer fra befolkede områder og gårder, og forslaget ble presentert på Saeima. Saeima har opprettet en arbeidsgruppe for en mer dyptgående studie av problemstillingen, og i et år har denne arbeidsgruppen forsøkt å finne et «kompromiss» der folk er fornøyde og bøndenes aktivitet lever.

Innholdet vil fortsette etter kunngjøringen.

Medlemmene av arbeidsgruppen til Landbruksdepartementet, Statens plantehelsetjeneste og bondeforeningen «Zemnieku Saeima» uttrykker i sine presentasjoner at allerede for tiden er all plantevernmiddelpraksis trygg når den gjøres riktig, og alle risikoer ble vurdert i registreringsprosessen for plantevernmidler. Store produsenter av landbruksprodukter uttrykker bekymring for at eventuelle restriksjoner på bruk av plantevernmidler truer matsikkerheten, for uten sprøytemidler er det umulig å dyrke brød for alle – samfunnet står overfor et «valg» – å spise brød og bli syk eller leve sunt men sulte.

Representanter for miljø- og helseorganisasjoner, inkludert Latvian Permaculture Society, mener derimot at selv om det er optimalt behov for en plantevernmiddelfri sone på minst 250 m nær befolkede områder, da flytting eller uønsket fjerning av plantevernmidler fra feltet over svært lang tid. avstander og sette befolkningen i fare, ville de store umiddelbare risikoene bli eliminert ved implementering i det minste Bufferstripe på 25 m fra ytterkant av åkeren for alle felt nær befolkede områder.

Departementet for miljøvern og regional utvikling (VARAM) han har forberedt dette «kompromisset» av motbydelige meninger, som også vil bli presentert på Saeima – 25 m fra et bebodd hus det vil ikke være tillatt å bruke syntetiske plantevernmidler (AAL), og bønder må informere beboerne i tide om planlagte arbeider med helsefarlige stoffer i nærheten av beboernes hjem. Siden det er relativt få bebodde bolighus som ligger mindre enn 20m fra markagrensen og 5m buffersonen i de fleste tilfeller av sprøytemiddelbruk allerede er observert av bønder, vil størrelsen på den foreslåtte «buffersonen» fra VARAM ikke påvirke bønder. og deres evne til å «dyrke brød til alle» på noen måte. . Derfor godtok Landbruksdepartementet og landbruksnæringen denne formuleringen. Etter et år med diskusjoner er det laget en anbefaling som, selv om «på papiret» fremstår som behagelig progressiv, ikke vil endre noe i landbrukspraksis.

Innholdet vil fortsette etter kunngjøringen.

Selv om de tilgjengelige studiene bekrefter det faktum at sidestrømmen av plantevernmidler oppdages både 25m, 50m og 150m lenger fra den dyrkede åkeren, og at helseforholdene til befolkningen forverres når de bor i nærheten av de intensivt dyrkede åkrene. .denne informasjonen er relatert til situasjonen. i andre land.

Det finnes ingen slike studier i Latvia, så latviske myndigheter har ingen grunn til bekymring. Potetene og salaten som vokser mellom huset og den sprøytede åkeren påvirker ikke familiene som bor på gården, det samme gjør barna, eldre og funksjonsfriske familiemedlemmer som bruker tunet ved siden av åkeren, som har en økt risiko for å utvikle sykdommer og kreft i det endokrine systemet på grunn av effekten av AAL.

Videre er det ingen seriøs langtidsobservasjon og overvåking av plantevernmidler i Latvia.

Innholdet vil fortsette etter kunngjøringen.

Senter for miljø, geologi og meteorologi i Latvia anerkjennersom for tiden overvåker mindre enn 10 av de 150 forskjellige aktive stoffene som er inkludert i ALA som for tiden er tilgjengelig på markedet i Latvia, og selv denne «dårlige» overvåkingen viser et overskudd av tillatte forurensningsstandarder for stoffer som for tiden er tilgjengelig på markedet.

Mangelen på informasjon i landet vårt tjener til å støtte politikken om «fortsett som vanlig» – inntil det motsatte er bevist, antar vi at det er bra.

***

Innholdet vil fortsette etter kunngjøringen.

For å flytte praten om effektene av plantevernmidler på innbyggere på landsbygda i Latvia til en faktabasert diskusjon, har Latvian Permaculture Association og foreningens prosjekt «Ecodesign Competence Center» «Forsvare innbyggernes rett til å leve i et kvalitetsmiljø under godkjenningsfasen av den latviske CAP», finansiert av Island, Liechtenstein og Norge gjennom EØS og Norges «Active Citizens» Fund»-stipendprogram, inviterer innbyggere med hjem i nærheten av intensivt dyrkede åkre,deltar i studien «PESTICIDES IN YOUR HOUSE STØV»om bestemmelse av tilstedeværelse og konsentrasjoner av 30 plantevernmidler brukt i Latvia i det indre støvet i 15 hus.

Selv om studien har et begrenset omfang, vil den nå hovedmålet: å teste om boliger nær jordbruksområder har et sunt bomiljø. Vi inviterer både eiere som har boliger nærmere enn 25m til dyrket mark og eiere som har boliger 50m lenger unna til å søke. Resultatene av studien er ventet allerede til sommeren. I Latvia har ikke kvaliteten på bomiljøet i nærheten av feltene som er behandlet med AAL blitt studert så langt, så vi vil vente på resultatene sammen og presentere resultatene som er oppnådd for publikum og for Saeima.

Vi håper å kunne gi et databasert svar innen slutten av sommeren: en 25m bufferstripe fra et felt behandlet med plantevernmidler NOK til å gjøre hjemmet trygt å bo i!

Innholdet vil fortsette etter kunngjøringen.

• Latvisk permakultursamfunn

Post Scriptum

Da det i 2020 var aktive diskusjoner i Sveits om et totalforbud mot bruk av plantevernmidler i landbruket, Sveitsiske bønder har anslått at et slikt totalforbud vil redusere avlingene med 30 %. Om det er mye eller lite for Sveits er vanskelig å bedømme. Mengden ubrukt og bortkastet mat i Sveits er også 30 %.

Situasjonen i Latvia, på den annen side, basert på informasjonen gitt av Zemnieku Saeimas nestleder, Maira Dzelzkalėja-Burmistre, i arbeidsgruppen ledet av VARAM, er at «I dag forvalter vi nesten 2 millioner hektar og produserer mat for 6 millioner. mennesker«*.
Landbruksdepartementet opplyser også at Latvia produserer mye mer mat enn det som trengs til eget konsum **.

Innholdet vil fortsette etter kunngjøringen.

År etter år eksporteres minst 80 % av kornet som dyrkes i Latvia ***, og etterlater bare sprøytemiddelrester som sprøytes under dyrkingsprosessen i jord, vann, luft og støv i Latvia.

Med et slikt innhøstingsvolum har Latvia absolutt råd til å redusere bruken av plantevernmidler, selv om innhøstingen vil reduseres med opptil 30 % og maten vil bli produsert ikke for 6 millioner, men bare for 4 millioner mennesker.

Latvia har absolutt råd til å hjelpe bøndene med å lære å dyrke brødet vårt økologisk, selv i den nåværende situasjonen med ustabilitet og mangel på ressurser.

Innholdet vil fortsette etter kunngjøringen.

Latvia har absolutt råd til å gi sine innbyggere et gunstig og trygt miljø for helse ved å etablere TILSTREKKENDE buffersoner for bruk av plantevernmidler.

Kanskje, ved å ta de riktige avgjørelsene, kan den latviske befolkningen bli sunn og mett.