Rihard Bukarts | Foto: LHF

Den latviske hockeyspissen Rihards Bukarts påpekte i en samtale med journalister etter den siste kampen i verdensmesterskapet at Latvia for tiden er i verden og delte sine tanker om viktigheten av hockey i Latvia og den mulige organiseringen av verdensmesterskapet i Riga neste år .

Det har allerede blitt rapportert at Latvia tapte 0:1 til Sverige i dag, og avsluttet deres deltakelse i verdensmesterskapet. Med tre seire og åtte poeng endte laget på femteplass i gruppe B, noe som hindret kampen fra å fortsette inn i kvartfinalen i verdenscupen.

«Vi spilte bra. Kanskje i den første perioden fikk begge lagene kontrakt og famlet, svenskene var litt bedre,» sa spissen. «Så fikk vi bare vite. I andre periode stabiliserte spillet seg litt, mens tredje periode gikk under vår veiledning, for vi trengte enda mer. De trengte det ikke lenger. Hvis det teller, så et lignende spill, akkurat som med finnene. Vi viste motstand, spilte bra, men vi ser at det er øyeblikk å skyte på. Det fungerer ikke. Jeg vet ikke, kanskje det er mangel på mestring? Jeg tror ikke det, for vi har så mange mål denne sesongen. Kanskje et sted mangler vi selvtilliten til å tro på vår styrke at vi kan spille med både svenskene og finnene, vi snakker vel ikke om det tsjekkiske spillet? I USA, hvis du ser tilbake, var det et spillbart spill, selv om det kanskje ikke virker som resultatet, påpeker hockeyspilleren.

«I dag er jeg fornøyd med hele laget, jeg føler vi har skapt en god prestasjon. Han har ikke møtt [uzvarēt]vi må si hardere ord: nå er tiendeplassen vår plass i verden. Fire kvartfinaler på 26 år – pluss/minus er også vårt nivå. Vi husker oss selv – i Danmark, når [2018. gadā] vi kom oss til kvartfinalen for siste gang, tok poeng mot både USA og Canada og spilte mot lagene vi skulle spille. I år vant vi også partiene som måtte vinnes, det var ikke lett, men oppgaven ble fullført. La oss ta det med i betraktningen: Hvis de hadde tatt et poeng eller to mot finnene, et poeng eller to i dag, så ville vi sett på tabellen, sier spilleren.

«Men hvis vi ser på totalt åtte nye spillere fra OL, jakker det er en ny opplevelse. Resultatet er selvfølgelig ikke det vi alle ønsker. Jeg er imidlertid fornøyd med prestasjonen vår i tredje periode, siden ingen her har sett svensker som rett og slett trekker seg. Hatten av jakkervar borte igjen [gūto vārtu]som alltid, men generelt sett var prestasjonen bra, «kommenterte Buchart.

Rihard Bukarts | Foto: LHF

«Det var ikke noe press i kampene mot Finland og Sverige. Alle vi latviere tror ikke helt på oss selv. Finn ut selv hvor stort hockeymarkedet er, du foretrekker alltid kanadiere, amerikanere, finner, svensker, danskene selv. Hver Jack kjemper for kontrakter, ikke sikker på hvor du vil være neste sesong hvor du skal spille. Vi er foreløpig det eneste laget i verdenscupen som ikke har egen proffklubb. La oss være realistiske: alle lag har sine egne ligaer, Østerrike, Danmark, Sverige, USA og andre land. Alle våre fans ønsker en kvartfinale, men vi ser at det har blitt fire ganger på 26 år. La oss være realistiske, kanskje 10. plass er vår stabile verdi og det må vi sette pris på, for for et så lite land med få spillere, 10. plass i verden, burde vi alle være stolte, sier hockeyspilleren.

«Den femte ligaen er definitivt en fornøyelse. Jeg må samle premier og poeng, trenerne har evaluert det. Jeg kjempet, slo, som i alle ligaer. Gleden av å bli anerkjent som en av de tre beste spillerne på laget er som et løft i mer for å jobbe hardere om sommeren for å gå til neste nivå. For meg var denne turneringen viktig på grunn av den rykkete og traumatiske sesongen. Det var svaret mitt til meg selv at jeg kan [spēlēt labā līmenī]Jeg er fornøyd med, sier spilleren.

«Nå er alt bra,» kommenterte spissen. «Spillestilen min er litt aggressiv, motstanderne mine reagerer litt aggressivt også. Det er en del av hockey. La oss være realistiske: i dag hadde halvparten av laget poser med is etter kampen, mye jakker spilt på sprøyterseerne vet nok lite om det. Det viktigste er at sårene ikke er store, blåmerkene etterlater ikke noe inntrykk. Jeg har ikke hatt noe så sprøtt, ja, brukket nese, men det er midlertidig, til ekteskapet gror. Noen gikk verre: Jak gikk på krykker, noen angripere fikk mer alvorlige skader. Men vi latviere er fightere, dette gjelder også fansen. Takk til alle som støttet oss. Jeg husker det alltid var hyggelig, begge to var mindre og jeg så dem på TV som jakt spilte, jeg støttet og trodde at Latvia ville vinne.

En stor takk til fansen som er vår drivkraft og motivasjon. Forhåpentligvis blir det et mesterskap i Riga neste år og det blir det ikke hard og apebakterier, frontlykter og vil være en full støtte. Jo [pagājušajā gadā] Ro til oss bøk han stjal dem jakkersom spilte mye for landslaget, stjal drømmen. Vi kunne ikke vente med å komme tilbake til hjemmet vårt. Jeg håper at neste år vil vi være i stand til å selge arenaen for hver kamp, ​​og det vil absolutt være bra for Latvia og for fremtiden til latvisk hockey. Når det gjelder støtte, er hockey nummer én i Latvia, med all respekt for basketball og fotball, jeg elsker disse idrettene, men hockey er nummer én og vi er takknemlige til folk i 25 år for å ha ledet og støttet, brukt tid, penger, tatt ferier. Tusen takk «, takk til fansen til den latviske nasjonale forwarden.

«Som barn lekte jeg alltid med nettet. Faren min kjørte hele veien til Tammerfors, jeg ba ham gå i kjelleren og se etter nettet mitt. Det ble levert en time før kampen startet. Vi kan si at det er vellykket , vi kan si det i det hele tatt, for vi vant ikke kampene. Totalt sett var det bra med rutenettet, kanskje takket være at du fikk deg til å føle spillet igjen [ar lauzto degunu]. Så mange mennesker har skrevet tekstmeldinger, tusen takk, det er umulig å svare på alle. Selv i dag var støtten god, vi gikk for å kjempe, for nesten ingenting kunne ha skjedd: lagene er like, nordmennene kan også spille for USA. Dessverre var det ikke noe nytt utgangspunkt for mesteren”.