Ifølge Financial Times har NATO gått med på å modifisere sine kampplaner for bedre å beskytte alliansens østlige flanke, ved å forlate en modell som ville bety å trekke seg i tilfelle en russisk invasjon og deretter prøve å underlegge de baltiske statene.
Stoltenberg sa til avisen at alliansens tjenestemenn hadde konkludert med at antall tropper på den østlige flanken var utilstrekkelig, så den nye militærplanen, som vil bli diskutert på alliansetoppmøtet i Madrid denne uken, har drastisk økt østforsvaret siden. invasjon av alliert territorium.
Som svar på krigen i Ukraina vil NATO-allierte øke sine klare styrker fra 40 000 til mer enn 300 000 soldater.
Det tyngste kamputstyret, inkludert luftvernsystemer, forventes også å bli overført til Øst-NATO.
Stoltenberg påpeker at dette vil være den største endringen i Alliansens kollektive forsvars- og avskrekkingspolitikk siden den kalde krigen.
«På dette toppmøtet vil vi styrke forsvarslinjene våre. I den østlige delen av Alliansen vil vi øke kampgruppene våre til brigadenivå. Vi vil transformere NATOs responsstyrke og øke vår økte beredskap til over 300 000 soldater.» sa Stoltenberg.
Estlands statsminister Kaja Kallas sa at den nåværende doktrinen er at de baltiske statene vil bli «visket ut av kartet» i tilfelle en russisk invasjon, hvoretter NATO vil prøve å frigjøre dem i et motangrep 180 dager senere.
«Vi publiserer aldri detaljene i de operasjonelle planene,» sa Stoltenberg og la til at «jeg kan si i flere tiår at vi har vært i stand til å beskytte Russlands grenser ved å tilpasse vår tilstedeværelse til trusselvurderingen. Vi har allerede gjort det og vil gjøre det. . ny.»
Ifølge NATOs generalsekretær vil Alliansen «betraktelig styrke» sine forsvarsevner i Øst-Europa.
Stoltenberg lovet at Russland ikke vil være i stand til å okkupere Estlands hovedstad Tallinn «akkurat som det ikke var i stand til å okkupere Kirkenes i Nord-Norge eller Vest-Berlin under den kalde krigen».
Det nye «Strategic Concept», som vil bli signert av alliansens ledere på toppmøtet i Madrid, vil definere NATOs mål og tilnærming for de neste ti årene. Han ble enige om en utvidet plan for å beskytte Alliansens østlige flanke som svar på Russlands president Vladimir Putins invasjon av Ukraina.
Planen etablerer nye måter for NATO-allierte, som USA, Storbritannia og Frankrike, til å forplikte seg til å utplassere tropper, skip og militærfly til bestemte områder på Alliansens østlige flanke for en faset respons fra de tidligste timene av ethvert angrep.
Den nye tilnærmingen, som inkluderer elementer av NATOs planer for den kalde krigen i tilfelle et mulig sovjetisk angrep, vil tillate NATO-sjefer på forhånd å vite hvilke styrker som er klare og hvor raskt de kan gå inn på slagmarken.
Russland vil bli anerkjent som «den mest umiddelbare og overhengende trusselen mot vår sikkerhet», sa Stoltenberg.
NATO-toppmøtet starter tirsdag i Madrid på et tidspunkt da Moskva eskalerer truslene mot Litauen om transittrestriksjoner i Kaliningrad-regionen, som NATO lenge har ansett som en potensiell kilde til konflikt i regionen.
Stoltenberg nektet å spekulere i at Russlands aggressive uttalelser er knyttet til NATO-toppmøtet.
«Virkeligheten endrer seg ikke om den er like før, rett etter eller lenge etter NATO-toppmøtet,» sa han, «vi må være forberedt».
NATO har nå utplassert rundt 8000 utenlandske soldater til de baltiske statene, ledet av Storbritannia, Canada og Tyskland, for å dempe en mulig invasjon. NATO-tjenestemenn innrømmer at etter omfanget av den russiske invasjonen av Ukraina, er det klart at dette ikke er nok.
Stoltenbergs påpekte at disse spørsmålene har vært diskutert med lederne i Latvia, Litauen og Estland.
«De har vært under sovjetisk styre i flere tiår. De har en historie der de lærte på den harde måten å bli okkupert og invadere,» sa Stoltenberg om bekymringer for den baltiske staten.
I en kommentar til Kallas» bekymringer sa Stoltenberg at han aksepterer den estiske statsministerens ønske om en bredere NATO-tilstedeværelse. Han lovet at det vil bli gitt.
«Vårt primære ansvar er å forhindre ethvert angrep på Estland eller andre allierte,» sa NATOs generalsekretær.
Under NATO-toppmøtet i Madrid vil «store og viktige beslutninger» bli tatt for å ytterligere styrke det kollektive forsvaret og beskytte «hver tomme av NATOs territorium, slik vi har gjort i 72 år», la han til.
Marker teksten og trykk Ctrl + Enterfor å sende utdraget til redaktøren!
Marker teksten og trykk Rapporter en feil knapper for å sende teksten som skal redigeres!
«Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic.»