Også her er eksemplet veldig trivielt: på en Facebook-nyhetsfeed ser en person spørsmålet: «Vil du vite hvem som besøker profilen din mest?». Personen følger deretter instruksjonene og begynner faktisk prosessen med å hacke profilen sin. Kort tid etter vises forskjellig materiale distribuert av svindlere på profilen hans. Dette er en effektiv måte for svindlere å spre desinformasjon gjennom hendene til sine ansatte. Dessuten har de ansatte ofte selv ingen anelse om hva som skjer på deres sosiale nettverk, fordi de falske nyhetene som svindlerne sprer, ikke er synlige for de samme eierne av de hackede profilene.
En annen nyanse er at folk har en tendens til å anklage TV-nyhetene for å forvrenge informasjon og manipulere opinionen, mens Facebook er veldig effektivt og billig. Folk på digitale plattformer har ofte det misvisende inntrykket at de føler seg trygge her, selv om de har ulike verktøy for å analysere folks tenkning og atferd.
Hvis en person ikke vet hvordan han skal gjenkjenne dem, vil han være et lett bytte for de ugudelige. I dagens situasjon har noen land historisk sett hatt den laveste tilliten til myndighetene. Folk vil stole på sosiale nettverk i stedet for informasjon gitt av offisielle myndigheter.
Forretningsmessig kan virksomhetens drift også påvirkes av hvor informasjon innhentes fra de ansatte. Ansatte tror kanskje ikke engang på arbeidsgiverens offisielle uttalelser, de leter i stedet etter informasjon på Google og Facebook, hvor falske nyheter sannsynligvis vil bli sitert høyere.
I noen situasjoner kan desinformasjon ha en ødeleggende effekt: I mange selskaper i utlandet er det en situasjon der arbeidere nekter å la seg vaksinere, og er avhengige av feilinformasjon. For å motivere ansatte til å vaksinere seg, må arbeidsgiver derfor også bruke økonomiske verktøy, som tilleggslønn og permisjon.
Imidlertid kan ikke alle problemer løses enkelt. For eksempel, under et cyberangrep, bør et selskap ikke forklare situasjonen til falske nyhetssider, da dette kan få enda mer ubehagelige konsekvenser. Det er flere ting du må forstå for å unngå desinformasjonskampanjer som påvirker virksomheten din negativt.
Først av alt, hva er de virkelige problemene i selskapet. Det må forstås at selskapets ansatte på sosiale nettverk er hovedfaktoren som skaper et visst bilde av selskapet og dets ansatte, deres evne (eller omvendt manglende evne) til å gjenkjenne falsk informasjon. For å forbedre informasjonshygienen i bedriften, må arbeidsgiver tenke på ulike mediekunnskapskurs, fordi noen ansatte bruker «verktøy» for å gjenkjenne falsk informasjon i det analoge miljøet, men i det digitale miljøet er de i endring og nye måter å manipulere mennesker og deres meninger lyver. .
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»