Nå, for første gang siden NATOs oppstart, støtter 51 prosent å bli med i Alliansen. svensk, viser en ny meningsmåling.

En meningsmåling utført av Demoskop, et meningsmålingsselskap, på forespørsel fra avisen Aftonbladet, viste at oppslutningen for å bli med i Alliansen for tiden er den høyeste i Sverige. En meningsmåling utført forrige uke i nabolandet Finland viste også et skifte i opinionen og økt støtte til NATO-medlemskap.

Både Sverige og Finland har historisk sett ikke sluttet seg til militære allianser, og Sverige har holdt seg nøytralt under begge verdenskrigene.

«Dette er den høyeste prosentandelen noensinne: opinionen kan forventes å endre seg betydelig.» Vår egen sikkerhetssituasjon er påvirket, folk ser hva som skjer i Ukraina, som ikke en gang er medlem av NATO, sier Karin Nelssson, leder for valgsamfunnet.

Ifølge undersøkelsen er 27 prosent. Sverige støtter ikke Sveriges medlemskap i Alliansen og 22 % er fortsatt i tvil. En meningsmåling fra det samme selskapet i januar fant at bare 42 % av NATO-medlemmene hadde sagt ja til å bli med på det tidspunktet. befolkning og 37 prosent. var imot det.

Målingen kom ut en uke etter en meningsmåling fra en finsk allmennkringkaster fant 53 %. finnene støtter nå å bli med i alliansen. Forrige gang, i 2017, da en kringkaster stilte spørsmålet, var det bare 19 prosent for.

Noen respondenter på Demoscope-undersøkelsen, til fordel for Sveriges medlemskap i NATO, ble spurt om hva som fikk dem til å si at de ikke ønsket å være et strategisk element i Vladimir Putins planer om å angripe Vesten.

Mange av dem som er imot medlemskap frykter at Putin kan angripe dersom Sverige blir med i NATO.

«Så kom det rett og slett til vår oppmerksomhet. Men mange frykter også at vi ikke er sterke nok til å slå tilbake den russiske invasjonen,» forklarer Nelson.

Fremtredende representanter for Miljöpartiet og til og med de regjerende svenske sosialdemokrater, som historisk sett har motsatt seg landets medlemskap i NATO, har nå uttrykt støtte for å bli med i Alliansen.

Videre, siden Russland invaderte Ukraina 24. februar, har mer enn 9800 mennesker uttrykt ønske om å slutte seg til den svenske militærreserven. Vanligvis gir rundt fem tusen mennesker et slikt ønske i året.

«Tilstrømningen av mennesker er enorm, det er utrolig», sier Stefan Sandborg, sjef for de svenske nasjonale sikkerhetsstyrkene (Hemvärnet).

Ifølge ham jobber ansatte overtid for å analysere og møte kravene til kandidatene.

Armand Rostam, som jobber som terapeut på et sykehjem, er en av dem som nylig søkte om å bli med i Militærreserven til de frivillige sikkerhetsstyrkene.

– Gitt dagens situasjon tror jeg at jeg må bidra på alle mulige måter. Dette er det minste jeg kan gjøre, forklarer Rostam. Selv om han innrømmer at han ikke har noen militær opplæring, tror han fortsatt at han kan jobbe i militæret som sjåfør eller medisinsk arbeider.

Utarbeidet av thelocal.se og svt.se

Holdningen til det svenske folket til NATO-medlemskap er i endring

sfgdfg