Reservert for abonnenter
KRONISK. De tradisjonelle oppfordringene om å stemme for eller imot en av de to finalistene er over. Det er nå flere nyanser av støtte eller lås.
© LUDOVIC MARIN / AFP
Av Sophie Coignard
Publisert på
Linken er kopiert
Kopier link
ENFør 2017 var det ganske enkelt. På slutten av første runde av presidentvalget ba høyresiden om å få stemme til høyrekandidaten som forble i valgkampen, og det samme gjorde venstresiden. Bortsett fra, selvfølgelig, i 2002, da en «republikansk front» reiste seg mot Jean-Marie Le Pen. Vellykket, ettersom avtroppende president Jacques Chirac vant med over 82 % av stemmene.
Helt klart, siden 2011, hadde Nicolas Sarkozy åpnet et første brudd i denne demningen for enhver pris, og oppfant «verken heller». Under avdelingsvalget i 2015, takket være de gode resultatene til UMP, som han da ledet, hadde han dermed avskjediget sosialistene og den ekstreme høyresiden rygg mot rygg, og anklaget dem for å relansere dette: han vil ikke stemme på verken Nasjonal Front eller for de som hever…
Kommentator
Det er ikke lenger mulig å reagere på artikler etter innsending av bidrag som ikke er i samsvar med Le Points moderasjonscharter.
Det er ikke lenger mulig å reagere på artikler etter innsending av bidrag som ikke er i samsvar med Le Points moderasjonscharter.
«Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic.»
:watermark(https://f.pmo.ee//logos/4132/d583334e07b643b158b745b655f05032.png,-2p,-2p,0,18,none):format(webp)/nginx/o/2023/07/12/15451271t1hb5a7.jpg)
