Canadian Defense sender bare ti personer for å delta i NATOs største arktiske forsvarsøvelse, som vil samle over 30.000 soldater i Norge i løpet av de neste dagene.
«Det er latterlig», protesterte det konservative parlamentsmedlem Pierre Paul-Hus. Det er demonstrasjonen av vår uenighet i nord. »
• Les også: En oppfordring om hjelp til å forsvare Arktis
• Les også: Kan Russland angripe Canada fra Arktis?
• Les også: Grensen mellom Canada og Russland: en lenge omdiskutert arktisk sone
Dette store militærmøtet kalt Cold Response finner sted annethvert år. I år vil det samle mer enn 30 000 soldater fra 23 NATO-land og flere observatører.
Tidligere har Canada sendt store delegasjoner til Cold Response – 500 soldater i 2012 og nesten 400 i 2016, minnes Paul-Hus. Han er selv tidligere soldat og forklarer at denne typen øvelser er avgjørende for å sikre at alle NATO-medlemmene forstår hverandre og lærer å koordinere.
Målet er «å øke deres interoperabilitet på taktisk, operativt og strategisk nivå», bekrefter Forsvarets kommunikasjonsavdeling, som forklarer at de prioriterer øvelsene der styrkene deltar «om nødvendig».
Avdelingen sier at Canada har sendt 2000 ansatte til en annen NATO-øvelse i Norge i 2018 og 400 i disse dager til andre øvelser i Alaska sammen med det amerikanske militæret.
Men herr Paul-Hus er bekymret for bildet vi sender til våre allierte ved å ignorere NATOs viktigste øvelse i nord.
«At et flott nordisk land som Canada gjør dette er et stort slag i ansiktet for våre allierte,» sa han.
«Nord er vårt territorium og vi er avhengige av våre naboer for å forsvare oss,» klager en tidligere marinekaptein som snakket med Blad på betingelse av anonymitet.
Han påpeker at hæren, i tillegg til å mangle utstyr til å dekke denne vanskelige regionen fullt ut, er underbemannet, et problem som de siste månedenes skandaler som har rammet generalstaben har forverret.
Cold Response har vært planlagt i flere måneder. Øvelsen har derfor ingen sammenheng med den pågående krigen i Ukraina.
Men den russiske hæren har indikert, kort tid etter å ha startet invasjonen, at den ikke vil delta som observatør i utplasseringen, i strid med dens skikk.
I stedet begynte han sin opplæring i bransjen.
The Cold Response-øvelsen i korte trekk
- Hvem : 30 000 soldater fra 27 land i Europa og Nord-Amerika på land, til sjøs og i luften
- ELLER: Norge og hav rundt
- Når : mars og april
- Hvorfor det : Forbered allierte til å jobbe sammen under nordlige forhold
Kilder: NATO og det norske forsvaret
Russland er i nord for å forsvare sine interesser
Arktis representerer Russlands økonomiske fremtid. Det er derfor Vladimir Putin samler en tredjedel av sine atomstyrker der: der forsvarer han naturressurser og strategiske sjøveier.
– Den russiske økonomien er basert på olje og gass, og de fleste konvensjonelle feltene sør i landet er i ferd med å gå tom. Det Russland etterlot seg er i Arktis, sier Rebecca Pincus fra US Naval War College på Rhode Island.
Disse ressursene blir stadig mer tilgjengelige på grunn av global oppvarming, sier professor Pincus. Forrige måned var Arktis globalt 4 grader celsius varmere enn i februar 1980.
Sjøruter
Issmeltingen åpner også for nye sjøveier: Nordvestpassasjen, langs den kanadiske kysten, og Nordøstpassasjen, langs den russiske kysten, i tillegg til Transpolair-passasjen.
Denne rette linjen, også kalt Center Passage, er frosset foreløpig, men Kina forventer at den vil være fri om sommeren innen 2050.
Takket være disse tre nye sjørutene, bør godstransporten mellom Asia og Europa reduseres med to til tre uker sammenlignet med dagens rute som er avhengig av Suez-kanalen.
Ved å samle tropper i området sikrer Moskva trafikkkontroll langs disse korridorene. Dens tilstedeværelse er derfor ved første øyekast defensiv.
«Men det er Russland», puster fru Pincus. Hvis de hadde utvidet styrkene sine uten å angripe Ukraina, ville det ikke vært noen grunn til bekymring, men nå kan vi ikke ignorere det som skjer. «
Utvikle Norden
For Andrea Charron, ved University of Manitobas senter for forsvars- og sikkerhetsstudier, må Canada sørge for at det har sterke nordlige samfunn å ta opp mot russerne.
– Å bygge infrastruktur i nord kun for engangsbruk, militært eller sivilt, er for dyrt, sier han. Den understreker at tilgang til høyhastighetsinternett, boliger og helsetjenester vil komme alle til gode og tillate landbruk.
«Henivne zombieforsker. Uhelbredelig matspesialist. Lidenskapelig nettinteressert.»