1. Økonomer og investorer forbereder seg på resesjon i Europa

Utvinningen av den europeiske økonomien risikerer å bli feid vekk raskt. Økonomer og investorer forbereder seg på tøffe økonomiske tider og til og med en resesjon i Europa. Hvem skriver FD† Krigen i Ukraina og sanksjonene som er innført har alvorlige konsekvenser for økonomien. Salgsmarkedene forsvinner, forbrukerne merker prisoppgangen og tilliten testes blant annet av bildet av krig. «Selv om situasjonen fortsatt er svært volatil og utsiktene er underlagt ekstraordinær usikkerhet, er de økonomiske konsekvensene allerede svært alvorlige», skrev Det internasjonale pengefondet i helgen. «Hvis konflikten eskalerer, vil den økonomiske skaden være enda mer ødeleggende.»

2. Kaag: «Vi må øke presset på Russland ytterligere»

«Legitim, passende og proporsjonal» med tanke på «aggresjonen» i Ukraina. Dermed sikter finansminister Kaag til sanksjonene som EU har innført mot Russland. Og ifølge henne kan tiltakene bli enda strengere. Han ønsket for eksempel å fjerne enda flere banker fra betalingssystemet Swift og samarbeider med EU-kommisjonen om lovgivning som skal gjøre det vanskeligere for tillitsmenn og advokater å gjøre forretninger med «klikken rundt Putin». – Presset på Russland må øke ytterligere, vi kan ikke stå stille, sier han i en samtale med FD og andre europeiske økonomiske midler. «Vi kaster ikke olje på bålet. Putin ser ut til å utfordre oss til det, men vi er forsiktige. Vi kjenner ikke til Putins intensjoner.

3. VNO-NCW ønsker å kvitte seg med avhengigheten av russisk gass

Den europeiske union må så snart som mulig ikke lenger avhengig de er laget av gass og olje fra Russland. Dette sier president Ingrid Thijssen i VNO-NCW entreprenørforeningen i Buitenhof-programmet. – Plutselig har vi verken atomkraftverk eller ekstra vindmøller i morgen, sier han. «Europa må også gjøre noen beregninger på kort sikt: hvor mye energi trenger Europa og hvor kan du få det fra?» Ifølge Thijssen bør for eksempel land som Qatar og Norge vurderes. Tidligere Shell-sjef Jeroen van der Veer sa til WNL søndag at Nederland og Europa ikke helt burde slutte å bruke russisk gass. «Du må ha mindre enn nå. Men du bør absolutt ikke gå i null og sørge for at du har en plan klar hvis den leverandøren er vanskelig, som du kan endre. Da har du den beste forhandlingsposisjonen.

4. Skipsbygger Damen avskjærer skip for Russland foreløpig

Damen Shipyards stenger forsyningen av skip til Russland. Det Gorinchem-baserte selskapet leverer blant annet fiske- og landarbeidsbåter. Ifølge en talsperson har Damens opphør av dette en «sterk innvirkning» på selskapet, skriver han. NU.nl† Nøyaktige tall er ikke nevnt. — Det er et betydelig beløp. Damen har arbeidere i Ukraina «som er i en svært alvorlig situasjon». «Der det er mulig, tilbyr vi våre kolleger intensiv støtte 24 timer i døgnet. Våre tanker er hos dem.

5. Shell kjøper russisk olje til en rimelig pris: dramatisk PR-feil

Shell har mot en røverpris Kjøpte 725.000 fat russisk olje. Det ville vært en høy rabatt på 26 euro per fat. Det er ikke ulovlig det Shell driver med, men fra et PR-perspektiv er det et drama, sier olje- og gassekspert Cyril Widdershoven. FD† «Shell burde ha indikert umiddelbart, kanskje til og med før transaksjonen, at kjøp av russisk olje var nødvendig for ikke å legge ytterligere press på markedet, fordi man for øyeblikket sitter igjen med en tvilsom følelse av en energiavtale med Russland .» I en uttalelse sa selskapet at det var «en tøff beslutning» å kjøpe olje, men det måtte «sørge for at det kunne lage drivstoffet og produktene som forbrukere og bedrifter bruker hver dag.» Overskuddet, som andre Financial Times beløpe seg til over 18 millioner euro, vil gå til et fond for krigsofre.

6. Må leses: Hvorfor ignorerte selskaper tidligere overgrep, men ikke krigen i Ukraina?

Shell, Apple, Ikea, Volkswagen og H&M: de er bare en liten del av de mange vestlige selskapene som forlater Russland. Hvorfor går selskaper inn nå, mens de for eksempel ignorerer uigurisk tvangsarbeid i Kina? Det spørsmålet gir svar Flyktninghjelpen i en interessant artikkel. Mange selskaper gir moralske argumenter som grunn. Ifølge eksperter spiller også frykt for omdømmeskade en rolle. «Merker er litt som mennesker, de kan til og med skamme seg,» forklarer professor Jeurissen om den brede bevegelsen som har startet. «De ønsker å være vår gode venn. Ved å kutte båndene til Russland sender de et signal: Vi ønsker ikke å bli assosiert med de forferdelige tingene Russland gjør. De første trekkene er nå over, så det er nesten umulig å bli igjen.

7. Zoomemne: Tvinge kronede ansatte til å jobbe på kontoret? «Arbeidsgiver er ansvarlig»

Der det en gang var det mest normale i verden å gå på jobb med forkjølelse eller influensa, er myndighetenes råd nå fortsatt å holde seg hjemme hvis du har en koronainfeksjon. Bedrifter som fortsatt krever at ansatte oppsøker kontoret setter omsorgsplikten overfor andre ansatte i fare og arbeidsforholdet er under press. Dette sier arbeidsjuristene NU.nl† «Tenk deg at du som smittet ansatt blir tvunget til å komme til kontoret og gi viruset videre til andre alvorlig syke kolleger, da er det arbeidsgiver som har ansvaret.» FNV-forbundet har forøvrig ingen indikasjoner på at arbeidsgivere gjør en massefeil.

Følg med på nyhetene? Les alle oppdateringene om ledelse og ledelse