Svaret er: Ja, med mindre …
Hvis en gründer ønsker å slutte, vil han selge selskapet sitt og en fest tilbyr da dobbel verdi … For det skjer. Hva ville du gjort hvis noen tilbød dobbelt verdi av sykkelen din?» Dette spørsmålet, med det innebygde svaret, ble besvart av OSG-studenter i en samtale med TOP (1). Elevene var opptatt av kraften i de store festene og følte at det måtte gjøres noe med det. Eldre mennesker lærer unge mennesker at pengenes makt til syvende og sist er sterkere enn Texel-stemningen.
Og det er nettopp dette problemet Texel må gjøre noe for på kort sikt. Ellers selger vi gåsa som legger gullegg til andre. Her ser du i et nøtteskall tragedien av tror du(2): individuelle økonomiske beslutninger (som salg av din bedrift) kan forårsake sosial skade på samfunnet. Så her for Texel-selskapet. Fordi Texels eierskap da blir motsatt eller til og med fremmed. Hver Texel-beboer vet derfor hvor interessene ligger og Texel mister kontrollen.
Baldakin
EuroParcs» oppkjøp av De Driehoek er en sjokkerende illustrasjon på dette problemet. Her ser vi effekten av den kremfargede potten på den nederlandske kysten. Roompot har overtatt Landal. Van der Valk kjøper Pelican. Store investeringsklubber kjøper rekreasjonsområder, avverger eksisterende innbyggere, bygger dyre fritidsboliger og leier eller selger dem for store penger til folk som har råd til det. En moderne variant av middelalderske tyvebaroner. Da med fysisk vold, nå med kontrakter og advokater. Deretter mister Texel kontrollen og vinner.
Texelgevoel
De fleste Texel-borgere anser seg selv som heldige som bor på Texel. For mange mennesker er Texel stedet hvor du ønsker å oppdra barna dine. Hvis Haag bestemmer seg for noe som er skadelig for Texel, vil vi protestere til kne i Vadehavet med tegn til protest på kort tid, for det vil gi deg media. Vi er stolte av Texel, men hvis vi ikke gjør noe med det, vil Texel være i salg.
Dette bringer oss til to svært viktige spørsmål for Texel.
Å kunne kan vi gjøre noe med det? Og i så fall hva da?
Kan vi gjøre noe med det?
Å være dyktig begynner med å ville! Og der det er en vilje, er det en vei. Texel har mye kreativt entreprenørskap. Hvis vi kan trives med turisme, må vi også kunne finne på noe som sikrer at barna våre og deres barn fortsatt kan trives med turistrikdommene som Texel har å by på. Begynner med å si: den som har et hjerte for Texel, sikrer også fremtiden til Texel! Og da selger du ikke bedriften din over gaten.
Dette betyr også at denne Texel-gründeren må få et alternativ, fordi det selskapet ofte er pensjonist. Så Texel må fortsatt bære (litt mer enn) den faktiske verdien av det selskapet, slik at det kan forbli i Texels hender.
Hva? En Texel sparegris!
Til dette trenger vi en Texel sparegris. Hva kan være mer logisk enn å fylle det med en del av avkastningen til selve reiselivsnæringen? Del fordelene og byrdene mer jevnt. En del av disse 550 millioner (3) av årlig omsetning. Det kan vi bygge en fin Texel sparegris med. Målet er å beholde vår turisthovedstad i hendene på Texel. Videre kan vi med dette få og holde turisthovedstaden i tipp-topp form, bidra til å bekjempe boligmangel, flere jobbmuligheter, flere omsorgstilbud på øya m.m.
Ikke Groningen, men Norge
Vi vil ikke at Texel sakte skal følge Groningen: det er tjent mye penger der, på bekostning av groningens befolkning. Groningers har alt. Den historien trenger ingen forklaring her.
La Texel ta Norge som eksempel. Da olje ble oppdaget utenfor kysten i 1969, oppsto ideen raskt Statens fond hvor en del av overskuddet ble plassert. Oljenæringen måtte selvsagt klare å oppnå tilstrekkelig avkastning, men samtidig ønsket Norge et fond som skulle absorbere svingningene i den norske statens inntekter og ivareta den norske pensjonen. I en slik modell ligger en løsning for Texel.
Få prosenter hvert år
10 % av Texels årlige turistomsetning tilsvarer årsbudsjettet til Texel kommune: cirka 55 til 60 millioner euro. Selv med en relativt liten del av denne omsetningen kan en slik Texel sparegris fylles fint opp om noen år. Vi kan derfor realistisk oppdage gründere når de går av med pensjon og nye Texel-gründere tilbys muligheter. Selvfølgelig med en rekke klare avtaler. Om ledelsen av Texel, samarbeid på Texel-skalaen, respekt for menneskene, planeten og Texels profitt. Med andre ord en Texel «driftslisens».
Er kommunen nødvendig for dette?
Det handler ikke om turistskatten, det skal være en sparegris til og fra Texel-innbyggere. Disse pengene skal ikke blandes med kommunebudsjettet. Kommunen kan spille en rolle i innkrevingen og kontrollen. Texels sparegris drives av syv vise menn og kvinner fra Texel, kanskje sammenlignbart med ledelsen av TESO. Texel-innbyggere kan bli «aksjonærer» i denne Texel sparegrisen.
Nye roller, nye ansettelser
Skal vi hindre salg av Texel, må vi være vågale og være kreative. Ikke si umiddelbart at noe ikke er mulig, for vi kan ikke overvåke alle effekter på en gang. Det vi vet er dette: Reiselivsnæringen på Texel går fra vekstfasen til forvaltningsfasen. Det er grenser for vekst. I denne nye forvaltningsfasen er samarbeid mellom aktørene i vårt reiselivsøkosystem nødvendig. Vi må lytte nøye til Texels yngre innbyggere og ha fremtidige generasjoner i tankene. Rollene til alle spillere og deres ansvar (juridiske og moralske) vil gå fra det gamle. La oss jobbe sammen. Slik at fremtidige generasjoner Texel-boere kan leve godt på og utenfor øya vår. La oss være gode forfedre.
Det er noe å velge mellom 16. mars. Vurder GroenLinks Texel
Rikus Kieft Henry Soyer Jacquelien Dros Gijs Berger fergestempel
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»
