Små fisk forekommer i svært lav overflod i det 200-600 m dype atlantiske vannlaget i Amundsen-bassenget, som demonstrert av det unike hydroakustiske datasettet samlet inn av EFICA Consortium som viste et sammensatt «dyp diffusjonslag» (DSL) fra dyreplanksjon og fisk langs en 3170 km rute for MOSAiC-ekspedisjonen.

Derfor var det en stor overraskelse da det plutselig ble tatt fire større fisk på 350-400 meters dyp. En enda større overraskelse for forskerteamet var at tre av fiskene var atlantisk torsk, en rovart som ikke burde leve så langt nord og, som en kystfisk, ikke i et havbasseng som er fire kilometer til mer enn 500 miles. dype kilometer. fra hvilken som helst kyst. Med et dyphavskamera utplassert under havisen fant forskerne også at krokblekkspruten og atlantisk lanternefisk finnes mye lenger nord enn tidligere kjent.

Torsk er hjemmehørende i norske gyteområder og levde i arktiske farvann (-1 til 2 ^ellerC) i opptil seks år har de demonstrert laboratorietester. Fisk foretrakk det atlantiske vannlaget, en litt varmere vannmasse (0-2 ^ellerC) strekker seg mye i det arktiske bassenget mellom overflaten og de dypere vannlagene som er under 0 ^ellerC.

– Så selv om atlantisk torsk ikke har egen bestand i det sentrale Arktis, viser denne forskningen at den kan overleve. Et lite antall individer ser ut til å finne nok mat til å holde seg friske lenger, sier EFICA-konsortiets koordinator Pauline Snoeijs Leijonmalm og professor i marin økologi ved Stockholms universitet.

Ny informasjon om hvordan det pelagiske næringsnettet fungerer

Studien tilfører dermed et nytt trofisk nivå til det pelagiske næringsnettet i det sentrale arktiske økosystemet, det til store rovfisker og blekksprut. Sammen med småfiskene i DSL, bidrar den fortsatte innvandringen av stor fisk fra Atlanterhavet til potensiell mat for pattedyr ettersom sel og hvalross kan dykke ned i det atlantiske vannlaget.

– Tilgjengeligheten av små og enda større fisk i det atlantiske vannlaget kan forklare hvorfor sel, hvalross og isbjørn også finnes på Nordpolen. Det er veldig få fisk og pattedyr, men det er det, sier biolog Dr. Hauke ​​Flores, Alfred Wegener Institute.

Den nye studien fant også at daglig vertikal migrasjon av DSL-er er fraværende under polarnatten, halvannet år med kontinuerlig mørke (DSL ved 100-250m) og på polardager, halvannet år med kontinuerlig lys (DSL ved 100- 250 m), 300-250 m). 500 meter). Dette innebærer at karbonstrøm fra grunnere til dypere vann gjennom den daglige vertikale migrasjonen av DSL forhindres i det sentrale Polhavet i forhold til alle andre hav.

«I løpet av den korte produksjonssesongen for polare dager vil DSL holde seg i den dypeste delen av det atlantiske vannlaget 24 timer i døgnet, selv når havisen forsvinner, fordi denne prosessen styres av tilgjengeligheten av lys,» sier Pauline Snoeijs Leijonmalm …

Ingen utnyttbare fiskebestander

Basert på sine vitenskapelige funn, konkluderer forfatterne av den nye artikkelen publisert i Science Advances at det, i det minste i det eurasiske bassenget, ikke er noen utnyttbare fiskebestander i dag eller i nær fremtid.

– Dette var forventet fordi det sentrale Polhavet har svært lave næringskonsentrasjoner og svært lav biologisk produktivitet. Selv om mer atlantisk fisk og byttedyrene deres ville ha blitt tilført av vanninnstrømmingen fra Atlanterhavet, er muligheten til det sentrale arktiske havøkosystemet til å støtte større fiskebestander utvilsomt ganske begrenset, sier Pauline Snoeijs Leijonmalm.

Pauline Snoeijs Leijonmalm understreker at det er av stor betydning at dette skjøre, men fullt fungerende økosystemet får sterk internasjonal beskyttelse tilsvarende Antarktis.

Den internasjonale avtalen hindrer kommersielt fiske

Global oppvarming rammer den arktiske regionen hardere enn resten av kloden, og klimamodeller spår at åpning av det sentrale Polhavet for ikke-isbrytere bare er et spørsmål om tiår. Ettersom det meste av området er på åpent hav – internasjonalt farvann utenfor nasjonale jurisdiksjoner – er mulige fremtidige menneskelige aktiviteter her gjenstand for nasjonal og internasjonal politisk debatt.

– Vanligvis har utnyttelse av knapt tilgjengelige naturressurser en tendens til å gå foran vitenskapelig forskning og forvaltningstiltak, og internasjonalt delte fiskebestander på åpent hav er spesielt utsatt for overutnyttelse, sier Pauline Snoeijs Leijonmalm.

I en ånd av forsiktighet har Canada, Kina, Grønland (kongeriket Danmark), Island, Japan, Norge, Russland, Sør-Korea, USA og EU forhandlet om Avtale om å hindre uregulert havfiske i det sentrale ishavet (CAO) trådte i kraft 25. juni 2021. Avtalens ti partnere vil snart lansere en bred Felles vitenskapelig forsknings- og overvåkingsprogram samle inn nye data om fisk og økosystemer i det sentrale Polhavet. EU har allerede startet dette arbeidet ved å finansiere EFICA-konsortiumsøkosystemforskning på MOSAiC-ekspedisjonen (2019-2020) og Synoptic Arctic Survey-ekspedisjonen med den svenske isbryteren Oden (2021). Den nye artikkelen i Science Advances er den første vitenskapelige artikkelen med nye feltdata under avtalen.

«Denne avtalen hindrer alt kommersielt fiske i minst 16 år og prioriterer «vitenskap», som sikrer vitenskapelige vurderinger av status og fordeling av mulige fiskebestander i det sentrale Polhavet og dets omkringliggende økosystem. politisk beslutning og en god start mot full beskyttelse, sier Pauline Snoeijs Leijonmalm.