Sammen med idrett siden barndommen

Madara var veldig aktiv som barn, tilbrakte mye tid utendørs, spilte basketball med barna i hagen, klatret i trær, bygde bunkere både under jorden og i trærne, gikk på fotturer og overnattet i telt. «På skolen deltok jeg alltid i forskjellige konkurranser, han var nok et naturtalent. Jeg var leder i mange lag, jeg var best, fordi jeg hadde idrettsforståelse i tidlig alder og jeg likte ham også,» sier atlet. Moren hennes var idrettslærer, så Madara var et forbilde for jevnaldrende.

Interessen for sport oppsto veldig naturlig, fordi det var rundt: foreldrene hans så på og sympatiserte med sport mens de så på TV-programmer. «Pappa og jeg snakket om sport med mamma hjemme. Selvfølgelig var sportsnyhetene aktuelle. For eksempel, når du hører på radio i bilen, tar du mer og mer oppmerksomhet til sportsnyhetene. Han satt inni meg. «, husker spydkasteren.

Tidligere drev familien Palameik ikke mye med sport sammen, men de støttet hverandre. Det var imidlertid ingen felles fysisk aktivitet: ski om vinteren, spille sandvolleyball om sommeren.

Jeg husker også treningsleirene som min far gjorde med de profesjonelle. Så tok min mor og mine søstre oss med for å se på arbeidet til profesjonelle. Noen ganger ble vi til og med involvert, bare ved å løpe. Vi følte at vi også deltok i det programmet, sier Madara om muligheten til å være sammen med idrettsutøvere på toppnivå.

Det var først etter endt musikkskole eller etter 7. klasse at det var mulig å satse mer seriøst på trening.

Minner fra det første løpet

Madaras far, trener Gints Palameiks, trente profesjonelt Mārtiš Štrobinderas fra Talsi: «Han var en ny trener og begynnelsen på det samarbeidet virket veldig imponerende for meg at alt er så profesjonelt. Jeg ønsket å se faren min oftere, og jeg hadde veldig lyst til å gå på trening og se prosessen. «Hun innså at ved å delta i denne prosessen og være i farens treningsgruppe, ville hun få muligheten til å tilbringe mer tid sammen.

Madara husker levende første gang han kastet et spyd: «Det gjør vondt, jeg visste ikke hvordan jeg skulle ta det spydet lenger og lenger. Bevegelsen ser ikke så komplisert ut sett fra siden, men når du gjør den alene, vet du ikke hvordan du skal legge kraften inn i det lange verktøyet, fordi det ikke kaster en ball.»

Han innrømmer at det var et skjult talent: å se det fra sidelinjen og observere aktivitetene til andre idrettsutøvere, utviklet han gradvis en forståelse av det.

Madara deltok i den første spydkastkonkurransen i en alder av 10 år. Det skjedde uventet, han husker ikke en gang om han hadde med seg joggedress: «Jeg kastet lengst og fikk høyeste premie i gruppen med de minste barna. Jeg husker følelsen jeg prøvde veldig, veldig hardt for å bli lagt merke til. «

Konkurransen ble fulgt av andre og i 2012 opplevde Madara, etter hennes mening, det høyeste punktet i karrieren så langt: OL i London.

«Det var alt jeg ville, for fra tidlig alder så vi alltid OL – både vinter og sommer – og jeg drømte om å kunne gå på konkurransen med faren min som trener. Det var veldig spennende,» sier olympieren. . Som barn ble den olympiske paraden på TV en realitet: hun dro med faren til et hus med bærbare kameraer og visste at moren hennes så henne på skjermen. «Sport er sammenvevd med følelsene mine – familie- og familieverdier – og det er den verste tiden å oppleve det med faren min. Jeg er nok fortsatt i idretten, for det er ikke bare nudistsport, men det er en tradisjon vi fortsetter med. Det er mer enn en enkel sport, sier Madara.

Pappa som en superhelt

Pappa er et godt eksempel på en idrettsutøver: «Som idrettsutøver har han ikke klart å forbedre seg og fullt ut oppnå sine mål innen idrett. Jeg tror med det i tankene, jeg kjempet for å lykkes. Som trener kunne han være mye sterkere, og jeg, i likhet med datteren hans, syntes foreningen var veldig sentimental.»

Når hun ser på bildene, ser Madara med beundring i øynene at suksess har blitt oppnådd sammen. «Jeg ser nok på ham som et eksempel og hører alltid på ham, for både som trener og som pappa er han mitt idol. I ung alder ser vi på pappaer som idoler og superhelter. Det fortsetter for meg,» sier idrettsutøveren med beundring over at denne følelsen ikke har forsvunnet på mange år.

Han husker med varme følelser hvordan faren forandret seg mens han var på stadion. Jeg husker at han komplimenterte meg mens han drev med sport. Jeg har aldri følt hver dag at jeg kommer til å lykkes, at jeg kan bli best og at jeg kan få til mye. Det var så ærefullt… ”I følge henne viste ikke pappa all spenningen i hverdagen slik han skulle ønske, men det var sporten som oppmuntret ham til å oppmuntre barna mer. «Jeg så ham som en manager i et annet lys. Pappa var så glad i sport,» sier Madara.

Utholdenhet til å ikke gi opp etter tap

«For meg pumper sporten blod», innrømmer spydkasteren og sier at hun liker følelsen kroppen får under trening og etter trening. «Når jeg ikke gjør det på lenge, fordi noen har lyst på mat, kjenner jeg noen ganger den samme sulten etter sport,» sier Madara. Hun liker å forme kroppen sin gjennom fysisk aktivitet og føle seg komfortabel i huden: «Det forbedrer selvtilliten, jeg føler meg lykkeligere med meg selv, og hvis jeg også føler meg glad, kan jeg dele gleden over at det er veldig viktig for meg».

Trening gir deg mer energi og får deg til å føle deg sunnere, mens latskap og stillhet forårsaker tretthet. «Ikke alle i livet har et oppdrag om å drive med sport på et profesjonelt nivå. Enkel bevegelse som sådan er nødvendig for alle, og det er mange muligheter for å gjøre det. For eksempel å gå til butikken i stedet for å kjøre bil,» anbefaler idrettsutøveren. .

Idrett har lært henne disiplin og ikke gi opp ved de første vanskelighetene, så hun mener at idrettsutøveren må være seig: «Sannsynligvis navnet som kjennetegner meg, for jeg har ikke hatt mange seire. Jeg tror det er viktig at noe ikke skjer, men hold ut uansett og gå videre.» Stahet er nødvendig selv når øyeblikk viser at ting ikke går som planlagt.

Gå tur med Janchuk-hunden

Utenom sin profesjonelle karriere er Madara aktiv med hunden Jančuk, noe som motiverer henne til å bevege seg mer. «Det er derfor jeg virkelig ønsket meg en hund, for jeg liker virkelig å være ute mens jeg går tur. Jeg tilbringer mye tid ute med henne og nyter naturen, til og med andre følelser, fred», forklarer atleten.

«Så kom det bare til vår oppmerksomhet. Jeg ville elske å gjøre det selv hvis det ikke var litt kjedelig til tider. Så noen ganger ser jeg på hunden min, som han har laget eller oppfunnet mens han går, og smiler til ham. det er vakrere for to, sier Madara, og legger til at noen ganger er det godt å være alene, men å være alene vil alltid være for ensomt.

Om vinteren liker hun å gå på ski og i skog og snødekte jorder, men dessverre klarer hun sjelden å finne riktig tid eller stemning. Om sommeren finner man den ofte på stranden og spiller volleyball. Hvis han ikke var en spydkaster, ville dette sannsynligvis vært en profesjonell sport. Havet, sanden på stranden og den stekende solen, hvor du kan få en fin brunfarge, er en flott kombinasjon. Han sier han definitivt kunne beveget seg mer på fritiden: «Kanskje jeg liker det faktum at han driver med så mye idrett i jobben min at det er vanskelig å finne tid til å trene fysisk etterpå».

Hvordan legge planer for det nye året?

For ikke å gå glipp av målene som er planlagt for det nye året om et par uker, anbefaler idrettsutøveren å følge fremgangen hans ved å skrive ned resultatene på papir. «Jeg liker å holde et øye med det. Selv om noen indikatorer viser at du har forbedret deg i en øvelse, kan du løfte, gjøre mer. Å skrive det ned er som en belønning og en påminnelse om å forplikte seg,» forklarer han og sier at det å komme inn i en rutine mister entusiasme og entusiasme.

Atleten er fast bestemt på å drikke mer vann i år: «Dette er definitivt en av mine svakheter, jeg har et problem med det, så jeg minner alltid andre på å drikke vann for meg selv.» Han vil også starte hver dag med morgenmas kjas og mas. «Så kom det bare til vår oppmerksomhet. Det fungerer ikke alltid, men jeg liker dagene når jeg står opp tidlig, trener, går utendørs, våkner,» sier spydkasteren og legger til at ved å gjøre det tidligere enn vanlig, han føler allerede at noe er oppnådd om morgenen. «Det er også en liten del av seieren,» legger Madara til.