Med sine 24 år er det ingen liten prestasjon å være medansvarlig for navigasjon og sikkerhetsprosedyrer på fergen fra Hook of Holland til Harwich, England. Gabriëla van der Wilt, født og oppvokst i Hoogeveen, har jobbet i to år som andrestyrmann på skipet som har plass til 1200 passasjerer. En historie om hvordan en ung kvinne havnet i havet.

Det er sommeren 2013. 15 år gamle Gabriëla van der Wilt fra Hoogeveen bruker ferien på å seile Vadehavet som vanlig. Mens båten skjærer gjennom bølgene bortenfor Terschelling, trekkes blikket hans mot øyas nautiske skole. Som alltid utøver den solide firkantede bygningen med tårnet en stor tiltrekning på henne. Noe som i seg selv ikke er overraskende, siden Gabriela hadde en fascinasjon for reiser og teknologi fra tidlig alder. I ung alder vil hun bli flyvertinne, men havet lokker henne under huden. Sjøen han kjente så godt under sine mange ferier med mamma og pappa. Hun fniser: Hun gjorde livet ganske vanskelig for rektor på havo under en konsultasjon om videreutdanning med hennes preferanser. Der mange av jentene i klassen ønsket å fortsette assistanse eller utdanning, måtte hun lese bøkene for at Gabriela skulle gi passende studieråd. Og kanskje var hele samtalen bortkastet, tenker han, mens øynene hans igjen trekkes mot det landemerkebygget til sjøfartshøgskolen.

Spol frem til februar 2022: 24 år gamle Van der Wilt er andrestyrmann på fergen til England. Ikke hvilken som helst båt, men en 240 meter lang koloss som den kan frakte 5 kilometer med biler/lastebiler og 1200 passasjerer på. Hver dag krysser to ferger Nordsjøen mellom Hook of Holland og Harwich, så det er 4 overfarter hver 24. time, en syv timers reise.

Van der Wilt blir ofte funnet på broen, hvor han har ansvaret for navigasjonen. «Min jobb er å holde øye med stien», sier han. «Radaren lar meg se når vi kanskje må unnslippe andre skip.» Den har også en viktig oppgave under fortøyning og fortøyning. «Under avgang og ankomst er jeg på utkikk i hekken, den såkalte fortøyningsstasjonen, for å sjekke at ingenting er truffet, jeg rapporterer avstandene til kapteinen på brua. Vi må fortøye med en nøyaktighet på 5 cm så at folk til jorden kan koble til eller fra landgangen og bankene. Vi har mange filippinske besetningsmedlemmer, for det meste sjømenn, og jeg må også administrere noen av dem. Min hovedoppgave er å sørge for at jeg kommer trygt og i tide. «Å komme for sent med fergen er ikke et alternativ. Rutetabellen for fergeforbindelsen til England, akkurat som NS-togene, er planlagt til minuttet. «Når vi ser at vi kan komme for sent, la oss bare gi det litt mer akselerasjon .» ler Van der Wilt.

Andrebetjenten har også en viktig oppgave om bord: skipssikkerhet, som inkluderer for eksempel livbåter og såkalte brannvesen. Disse lagene består av noen få personer om bord som er opplært til å handle besluttsomt i tilfelle brann. «Jeg sørger for at alle brannslukningsapparater fungerer og at alle trykkluftsett er komplette og fulle.»

Etter det grønne trekanten i Hoogeveen ble Gabriël nautisk skole, offisielt kalt Willem Barentsz Maritime Institute. Her ble hun utdannet sjøoffiser i fire år. Under opplæringen bodde han på internat og måtte møte opp i uniform til undervisning hver dag. «Vi trente ganske disiplinert der. Vi lot som om jeg bodde på et skip, mens vi i virkeligheten så vidt var i land. Tenk på å spise sammen i spisestuen, strengt tatt til fastsatte tider og den blå biten på onsdager. På denne måten var du godt forberedt på sjømannslivet”.

Omgivelsene hans har alltid reagert positivt på hans valg for ekspedisjon. «Foreldrene mine har alltid støttet meg. Jeg forlot huset da jeg var seksten for å gå på nautikkskolen, og moren min hadde problemer med det i begynnelsen fordi huset plutselig var tomt”. På West-Terschelling skole møtte Gabriela sin nåværende kjæreste. Deres felles bakgrunn gjør livet enklere for dagens seilere. «Kjæresten min jobber selv som sjøoffiser, så vi forstår hverandre. Jeg bor nå hos ham i Sneek. Vi flyttet dit fordi det kommer fra Friesland og fordi det er så raskt hjemmefra via Afsluitdijk til Den Helder.»

Siden Gabriela og kjæresten har kjent hverandre i årevis og er nesten bokstavelig og metaforisk i samme båt, fungerer forholdet deres bra. «Vi forstår hverandre. Jeg har selv valgt å jobbe i et firma hvor jeg jobber uke etter uke slik at jeg kan hvile annenhver uke og se familien. Kjæresten min jobber i marinen i lange perioder. Derfor er det noen ganger han ser ikke på flere uker. Men når vi møtes igjen, blir det tydeligvis veldig gøy.»

Mens Gabriela valgte å sette seil etter opplæringen, var noen av medstudentene på jakt etter en fremtid i en helt annen retning. «Mange av dem jobber nå som prosessoperatører i datasentre eller som ledere i en bedrift. Du lærer lederskap på kurset så vel som alle de tekniske aspektene, du trenger ikke bare bruke denne kunnskapen til maritim navigasjon ”. Dette kan være veldig nyttig for en Drent, som rett og slett bor borte fra havet. «I Drenthe kjenner vi ikke til store havner som Hoek van Holland eller Rotterdam. Men dette er ikke et problem. Når du seiler jobber du vanligvis 4 måneder mer, 3 måneder mindre. Dra hjemmefra til Schiphol og fortsett videre til Rio de Janeiro, for eksempel. Det er mulig at du etter 4 måneder kommer tilbake til Nederland fra Cape Town. Så du trenger ikke å bo i nærheten av en stor havn for å jobbe med shipping, du går nesten aldri av og på i hjemmehavnen. †

Selv om Van der Wilt fikk støtten han fikk i sitt miljø for valget hans om å vie seg til navigasjon, var det et skritt inn i en mannlig høyborg. Han merket det allerede på nautisk høgskole og under praksisoppholdet han var på i det øyeblikket. «Men den maritime verden er i endring. Rundt ti prosent av studentene i min tid på sjøfartshøgskolen var allerede kvinner. Under mitt første praksisopphold jobbet jeg på et cruiseskip; mange kvinner jobber der uansett med husstell og catering, men også på dekk, så jeg merket ikke noe til «mannverdenen» der, sier hun. om menn. Jeg jobbet på en Shell LNG-tanker og en stund Jeg var den eneste kvinnen der. Mens Shell etter min mening egentlig er et selskap for kvinner. Andre jenter i mitt yrke har noen ganger hatt vanskelige kolleger, noe som gjør seiling som eneste kvinne til en utfordring, men jeg har heldigvis aldri opplevd det. så lenge du har hyggelige kollegaer hvor stemningen er god og imøtekommende, merker du ikke så mye.»

Det første skipet Van der Wilt jobbet på etter fullført opplæring var en dalbane nær Norge. «Jeg var andrestyrmann på et skip åtti meter langt. Vi fraktet deler til havs på dette skipet, som vi samlet inn i Norge. I lasterommet kunne vi for eksempel lagre baugpropeller, motorer og undervannskonstruksjoner, «sier han. Van der Wilt jobbet med syv andre mannlige besetningsmedlemmer på dette skipet. Det var en vanskelig, men god læringsopplevelse.» å gjøre alt selv, noe som ga meg mye erfaring på et blunk, «minner hun. Men hun lærte også at hun trives best på et større skip med flere kolleger.» Jeg har selv valgt å jobbe på et større skip. flott nå, fordi du har flere rettigheter der enn på et skip med bare syv andre besetningsmedlemmer. Jeg er virkelig et sosialt dyr.»

Og så har han seilt på fergen i to år nå. Den verdensomspennende korona-pandemien har også påvirket fergetilbudet de siste to årene, sier han. «Vi merket dette ved å bruke munnplugger og desinfisere mye. Vi la også merke til at færre biler reiste med oss ​​enn reisende mellom de to landene. Dette er på grunn av reiserestriksjoner, sier han. Overraskende nok ser det ut til at Brexit, Storbritannias utmelding fra EU, har motsatt effekt.» Mange tror dette påvirker oss, men siden Brexit har vi flere jobber og mange varer. sier Van der Wilt.

Van der Wilt vil gjerne vokse videre i yrket sitt. «Jeg vil bli førstebetjent. Da har jeg mer ansvar og mer kontroll på seilerne. Det vil også være en del sykepleie i mine oppgaver. Hvis noen om bord blir skadet, må jeg behandle vedkommende, for eksempel å rense sårene eller kle på dem. Jeg har allerede styrmannbevis, men det er ikke alt. Personlig synes jeg det er veldig viktig å få tilstrekkelig erfaring før man begynner i en så ansvarsfull jobb».

Den tidligere Hoogeveen håper historien hennes vil oppmuntre jenter til å studere teknologi. «Selv om jeg likte matematikk, var jeg absolutt ikke den beste,» sier hun. «Men når du fortsetter å studere, får du veiledning og du starter fra bunnen av. På nautisk høyskole lærte de meg matematikk og fysikk fra bunnen av, og så fikk jeg det. Jeg tror at hvis du gjør noe du liker, legger du mer merke til det.»

Og for landkrabber som frykter å bli bundet til et liv som sjømann etter båtskolen, har han gode nyheter: Du kan også søke andre jobber der ledelse og teknologi er viktig. «Du sitter ikke nødvendigvis fast og jobber på et skip etter denne opplæringen; det er en god grunnutdanning med god startlønn. Dessverre er en jobb i maritim sektor ikke særlig kjent i Drenthe, men det er mange ledige stillinger, så en jobbmulighet er reell. Mange jenter tror de ikke kan drive et teknisk studio, men du kan gjøre mer enn du tror, ​​sier Van der Wilt fra personlig erfaring.

Som maritim ungdomsambassadør (Maritime by Holland) i år er dette et av hennes største mål. Overbevis jenter som tror at teknologi ikke er deres om å velge teknisk utdanning. «Det er så mye valg, og etter studiene er det så mange alternativer. Hvis du ikke er sikker på hva du vil gjøre etter studiene, er et teknisk studium ideelt. Etter det er alt fortsatt mulig!»